 |
|
|
 |
|
Her kommer mitt liv i ord og bilder. Det eldste først og det nyeste til slutt.
Jeg flyttet inn som pappas hund 4. januar 2004. Lillebror Odin kom først meget senere.
Her er jeg på vei til mitt nye hjem i Kristiansand 8 uker gammel.
Det var veldig kaldt i januar og februar, men jeg likte meg godt når jeg kunne ligge ute, mamma og pappa hentet meg inn da de var redd det ble for kaldt på magen min som ikke hadde så mye pels. En gang snødde jeg nesten ned. Jeg var husren etter bare 14 dager omtrent så det gikk kjempebra. Jeg var en vilter krabat som var lett å gire opp, men fryktelig snill likevel. På grunn av mammas allergi fikk jeg ikke gå opp i 2 etasje og ikke så ofte ligge på soverommet. Men det var der jeg likte meg best. De skjønte jo ikke at det ble litt varmt på gulvet i gangen da det er vannbåren varme. Vi var på valpekurs med Tore Lislevand som er en fyr som kan masse om hunder, og de lærte om positive innlæringsmetoder. Nå er jeg ikke så gira på mat, men gira er jeg jevnt over. De var litt bekymret for spisinga mi, men jeg vokste i alle fall.
I mars brakk jeg en tå som det tok litt tid å få orden på da jeg måtte sy i tillegg da skinna gnog seg inn i benet, Jeg fikk mine første Hovden turer. Snø er kjempeartig.
Jeg får være med overalt. På fotballkamper og hva det måtte være. Jeg har minst en tussebøye per dag, men det tåler de.
januar/februar 2003
Sommerferien gikk med til å utearbeider i nybygget hus og Vestlandsferie. Som ferske hundeiere hadde de meg med tur retur Prekestolen.  Det gikk veldig fint selv om vi var nervøse til tider med smale overganger og rullestein. Sånn sett i forhold til vekst var nok ikke dette helt optimalt. Det var ikke så varmt på bilferien så det gikk bra å ligge i bil.
Jeg badet også mye både frivillig og ufrivillig. Jeg trodde jeg kunne gå på ripa som mamma og dermed lå jeg i vannet med Tømmerstø brygge. Kommentar fra nabobåten: " Trodde du kasta dreggen, og så var det bikkja" Mamma måtte jo svare at de ikke kastet meg uti. Jeg kommeg opp i båten med drahjelp og så takket jeg med å riste av meg vannet i båten.
Katter er artig å løpe etter, og jeg bl eikke kurert av denne.
Pappa og jeg begynte i Sørlandets Brukshund klubb på valpekurs/hverdagslydighet. Veldig praktisk da det er bare 5 min. unna i bil til Møvig Fort. Jeg var en villbasse og lett hyper. Så det var mange episoder hvor pappa helst ville ha gravd seg ned. Han skjønte ikke helt at jeg bare hadde så mye energi som jeg kunne tenke meg å bruke til masse jobbing. Pappa kom litt betuttet hjem en gang da Jarl hadde sagt at det var Kari som skulle hatt meg. Kari er kjempflink hundefører med Leonberger som driver med lydighet, og det som ble ment var vel at jeg hadde et talent for å gjøre det bra i denslags. Men jeg har ikke kommet til sånne konkurransemennesker. Menneskene sier noe om å kaste perler for svin. Jeg tror jeg på en måte er perla her, men de er nå ellers greie og aktiviserer meg på mange slags vis med bitepølse og turer, så jeg får både hjerne og fysisk trim.
Det ble lite terning på fortet etter hvert da pappa begynt jobbe i Arendal og kom sent hjem.
Men jeg fikk mine turer for det. Mamma drev og studerte og jobbet så det var godt pappa hadde meg, for hun så vi ikke så mye til.
Kan jeg få komme ut nå? Vær så snill
Jeg er ennå en valpete aktiv krabat, men klarer meg fint når jeg treffer folk. Andre hannhunder begynner jeg å ha et mer anstrengt forhold til. Pappa stopper opp og prøver å få meg til å sitte rolig å se på, men det funker ikke alltid. Vi har vært på sporkurs og det var artig det, men fryktelig kaldt. Ikke for meg, men for pappa og de hundene med mindre pels. Jeg får være med på skitur og der er det sånne artige staker med jevne mellomrom til å tisse på. Jeg løper raskt mellom disse og så er det bråstopp. En gang fikk jeg virkleig opp farten og da måtte pappa ploge i oppoverbakke. Mamma er ikke så god på ski, men hun turde prøve på flatmark. Men hun glemte si fra at hun hadde tenkt å ta av skiene før hun gikk over RV 9 på Hovden. Det ordnet jeg fint. Et kjapt rykk og hun lå på magen med skiene opp og så dro jeg henne over. Hun mumlet noe om at hurtigutløseren var vanskelig å få tak i og såre knær og synes det var pinlig. Jeg synes det var helt Ok.
Pappa og jeg går mange turer alene da mamma driver og studerer og jobber, så jeg er skikkelig pappahund, men mamma begynner bli mer og mer hundeinteressert.
Alltid noen å leke og kose med. Meg og Peder
Disse folka jeg bor hos driver fortsatt med tomtearbeid. Det er Ok så lenge jeg får være uten sammen med dem og det får jeg.
Har vært i Bø Badeland, men fikk ikke lov å bade, men det var mye fin skog der også. Så bodde vi på campingplass. Innmari slitsomt å høre når noen hopper i vannet. Det er ett eller annet i meg som sier at jeg burde reddet dem. Men jeg gjør visst noe feil når jeg er i vannet. Drukningshund kaller de meg, bare fordi jeg legger en labb og litt vekt på ryggen til de som svømmer . Jeg var i Oslo også, der var jeg innmari poulær. Mange fra mange land har meg i fotoalbmuet sitt. Dte er bare meg de er interessert i, pappa er bare innbilsk og tror de er litt interessert i ham også. 
I Holmenkollen var det flott utsikt
Jeg begynner roe meg og er ganske veloppdragen i elle fall når jag har kommet så langt på tur at jeg har gjort fra meg et par ganger. Dvs jeg gjør ikke annet galt enn at jeg lukker øra og snuser meg av gårde og det i et rivende tempo. Mamma begynner virkelig å synes hund er kjempegøy og de snakker om at mange har jo to Leonbergere. Ikke vet jeg hva hun mener. Pappa mumler noe om at det blir ikke plass i bilen. I januar er vi på besøk hos Mamilis hos Liv oppdretteren min. Jeg får leke med ei tispe og det er jo bare kjempeartig. Mamma lurer på om hun også vil ha hund og den ekte hundemammaen min Kira skal ha valper. Jeg tror det kan bli artig med selskap. Men jeg får ikke lov å si det til noen. De sier at hvis noen i familien har lurt på om de er litt sprø så er de i alle fall overbevist nå. I år er jeg en kløpper på ski. Går så fint så, selv om jeg klarer ikke helt å ikke brumle når det kommer andre hannbikkjer. Tisper bryr jeg meg ikke om.
Vi kan slappe av også, pappa og jeg.
Tror dere ikke det kom et hundekrapyl i hus. 6 april hentet de broren min, men det kan han fortelle om. Jeg tar det som en mann. Skjønner ikke helt opplegget da det plutselig er mamma som går tur med meg, hun har jo fått egen hund. Det har visst noe med den dagen da papa knuste en finger under en stein. Det er visst vondt og masse pinner i den. Fikk være med mamma på sporkurs. Hadde ikke mamma plassert meg i ei maurtue så jeg måtte bjeffe en del og hun gikk litt nærme en annen hann hund så jeg måtte tøffe meg litt så hadde jeg vært helt perfekt. Jeg går jo spor som en gud. At det var tisper med løpetid i nærheten bryr jeg meg ikke om. Jarl som har kurset er ikke så imponert over oppdragelsen min, men han sier at han har aldri sett til da en Leonberger som er såå god til å gå spor, og at de andre kan se på meg så ser man hvorfor Leonbergere brukse som tjenestehund i Tyskland. Jeg tror nesten det var ment som et kompliment.
En av de andre på sporkurs, ikke så lett å ta bilde og gå spor samtidig.
I sommer bygde vi terrasse og hadde besøk og jeg vente meg til min lillebrod Odin. Han er Ok og jeg er innmari snill med ham. Han lever på valpelisens, men av og til får jeg fri fra ham også. Nå får vi sove på soverommet til mamma og pappa også. Pappa er litt gretten siden han og jeg måtte sove i ganga da jeg var valp, for det bestemte mamma. Men nå har hun fått allergi og astmamedisin så det går mye bedre. Jeg bgynner å bli rolig og mer voksen (ble jo tre år 9. november) Pappa trener meg stadig på å møte andre hunder og jeg tror ikke han gir seg før jeg oppfører meg pent hele tiden så jeg vurderer å kaste inn håndkleet og bli overlegen stedet. Vi er litt på tur til Sandefjord og Hovden. Heldigvis har de bytta for nå, Jeg har klødd mye, men de var liksom vant med at jeg gjorde det så ingen gjorde noe. Hadde lus i sommer, bl evel smitta av han pelsdotten av en bror, men vi skjønner ikke helt hvor det kom fra. Men nå får jeg Olivers å spise og det er mye bedre, for ikke å snakke om at de har kjøpt kløv og mye annet til oss. Tror han Oliver fyren er en god selger, og mamma er glad i å bruke penger.
3 år og velidg flott.
Vinter fikk vi til gangs i år. Aldri sett så mye snø, kjempeartig, men noe glatt til tider. Mne som Leonberger så er jo vinter og snø noe av det bedre spør du meg. Har gått på ski og på beina. Og så har jeg blitt kjent med Moriss, en kjmepliten valp som er en Bichin Havaniase. Jeg er veldig snill med ham. Jeg sa bare ett BOFF da hn prøvde seg på gnagebeinet mitt, men uff da ble han redd. Du som han kvein, emn vi ble venner igjen. Vi har begynt å gå på Møvig fort igjen og der liker jeg meg. Mye artig å gjøre. Jeg liker godt agility i hverdagen også jeg, som ronsa på Møvig skole og diverse murer og skaterampe. Pappa er flink til å finne på ting. Heldigvis har han bestem at utstilling er ikke noe for oss. veldig koselig å reise på besøk til Sandefjord i januar, men jeg vil bare feriere ikke prestere. I mars var vi på hundespråkkurs i Sandefjord med Anne og Bjørn Sjøvoll, og der var fint for folka mine. De fant ut at jeg var helt på det jevne i oppførsel sammenlignet med de andre Leonene. DA snakker jeg ikke om min bror Odin. Han er en utfordring, men det blir vel hund av ham og til slutt.
I påska da pappa og jeg gikk tur kom det en ilsk løs schäfer løpende rett mot oss og glefset etter meg. Da snudde jeg bare rompa til og sto stille til schäferen tuslet av gårde. Gjett om pappa var imponert over meg da!
Vinter og kløv er fint.
4.mai:Pappa er bortreist og mamma meldte meg på Matchshow på hundeklubben. Det likte jeg dårlig, gikk med snuten nedi bakken hele tiden, og jeg har ikke skjønt poenget med stå kommandoen. Omtalen var at jeg var en snill hund. Jeg klarte lett å slite det nye utstillingsbåndet båndet til Odin da mamma gikk litt nærme ei tispe i løpetid. Da var hun kjapp til å hente meg inn igjen gitt, så det ble ikke mye moro ut av det.
Vi var på sportrening igjen, og jeg var nok noe ut av trening. Var med i internkonkurransen i spor og kom på siste plass. Er ikke så god på dekk på gjenstand, og så tråkket Øyvind sitt spor inn i mitt, men jeg skal trene videre.
Her konser jeg jo ganske bra da.
FA-test var kjemepartig for Oscar og Torstein. Oscar betso med glans. Ingen skarphet stort mot og ikke mottakelig for trusler. At jaktlysten ikke er så stor er jo ikke så farlig. Kom når han ble ropt på og avreagerte bra på alt det rare han fikk oppleve. Mamma er også stolt.
Her er en av domerne, Torstein og Marit. Hilde gjemt bak Marit og lengst borte med bilen Tutta.
Øver trillebår og er for øyeblikket klubbens flinkeste til dette. Nå ble det jo handlet inn ny trillebår så vi kan øve oss hjemme på terassen da.
Trillebår er morsomt
Har gått på mange kurs i juli, til og med valpekurs (skjønner jo ikke helt hva de tenker, det er visst mamma som melder på alt mulig) Sikkert bra med mer sosialisering sier hun.
Gikk SIB fra 7-9 juli. Det gikk ganske bra, var litt lett å distrahere så jeg må nok noen flere runder før det sitter.
Så har vi vært på feltsøk 4 ganger. Det er gøy, og der gjør jeg det til tider meget bra, men kan finne på å dette ut der også innimellom. det hjalp veldig godt da biteskinnet ble premien i stedet for godbiter.
Skogssporkurs går vi også, og der er jeg veldig flink. Dekker til og med på godbitboksene som er ute i sporet. Her trenger jeg bare litt finpuss så sitter det.
Det er sommerferie og veldig varmt så vi tar det en del med ro utenom kursene.
Her er det SIB-kurs.
På torsdag var Oscar med mamma på tur med noen fra jobben med kløv. Noen må bære kaffi og vann/brus. (lurer på om jeg må det når jeg blir stor?) Han tror fortsatt han er en redningshund, men mamma turde ikke prøve ham på de i vannet (erfaringen tilsier at han drukner dem med en tung labb på skuldra) Ser veldig teit ut når en annen hund bare sitter ser på eierne bader, men Oscar skriker at han må redde dem. Oscar fikk bade lenge alene og det er kos det.
Klar for tur.
25.sept. En god dag for oss alle.
Mamma tok med Oscar på fotballkamp, snufs. Jeg var alene hjemme. Men fikk være med pappa til byen etterpå. Der gikk vi laaang tur og jeg så 9 hunder på lang og kort avstand, samt masse rare mennesker som kom fra alle mulige kanter. Og jeg oppførte meg kjempfint, bare snudde meg litt etter noen av dem. Det er jo godt at mamma var på tur med Oscar da i Jegersberg før fotballkampen og opplevde det hun opplevde eller så hadde nok selvtilliten vært nedadgående. Da de gikk tur hørte mamma noe rasling i skogen, men tenkte ikke så mye over det. Oscar peser når han går, men så ble det så mye pesing og snøfting. Og da mamma og Oscar snudde seg hadde de to engelske bulldogger i hælene, ei tispe og en hann. øøø, tenkte mamma. Oscar hadde jo litt lyst til å hilse på tispa som var nærmest, men så tenkte mamma at det var jo ikke sikkert den hannbikkja synes det var noe kult, så de lot det være. De gikk bare videre og Oscar snudde seg bare litt. Det var bare det at de kom ikke mange metrene før det kom to jenter og en hest samt en løs japansk spisshund. Da stoppet de bare pent og så på dem til de var gått forbi. Så gikk de opp på fotballbanen og slappet av med å se på fotballkamp. 
I kveld snakket mamma med Liv i Sandefjord og de har lyst å komme på SIB-kurs og det hadde vært stilig for da kunne jeg vise dem hvor flink jeg er. Til fredag reiser vi dit på besøk.
Oscar drømmer om engelske bulldogger.
Nå er vel storebror voksen. 4 år har han blitt. Han har fått griseøre og kjeks og fikk lov å ligge i bilen da jeg var hos veterinæren. Der fikk jeg reparert tanna og fikk røntgen av hofter og albuer. De så veldig bra ut menter veterinæren, men vi må vente på dommen fra NKK. 61 kg veide jeg i dag så jeg er jo ganske stor i kroppen og mamma synes hodet mitt begynner komme seg også. Har jo ennå litt tid før jeg blir 4 år. I morgen er jeg 1 år og 9 mnd. (21 mnd) flere bilder i albumet også.
Oscar hilsen sine søsken og spesielt Gjesper. Har jeg ikke blitt flott!
Nr 4 av 9 i internkonk videregående
Etter all selvskryten i går må jeg bare i dag etter å ha sett resultatlistene fra internkonken si at Oscar og pappa kom på 5 plass av 9 deltagere i "proffe"klassen. Og var bare 2 stakkars poeng bak Anne og Lissie på 4 plass. Det er jo også kjempebra, og for å si det sånn så er han far og Oscar mer selvlært enn det mamma og jeg er, så det er i grunn enn større prestasjon. I tillegg så er nok broren min en større utfordring å holde styr på da han er mer selvstendig enn meg. Men for all del han har også hatt god nytte av opplegget i SBK. Godt ikke de har trent mye på disse tingene helt fra Oscar var liten, da hadde vi aldri hatt sjanse. Og den stolte far hilser på SMS fra Sveits og sier at han og Oscar er best siden de ikke har juksa med trening og kurs og sånn. Det er jo også en måte å se det på, men de har nå kursa litt de også da.
Kjapp ut så det er vanskelig å få tatt bilde.
Det blir for det meste fellesskriving om Odin og Oscar ført i Odins penn. Derfor vil resten av 2006 av det som omtaler Oscar kunne finnes på Odins side. (september-desember) I tillegg vil jeg fra 2007 ha en felles side for dem som går per år. Lager også egne sider med oversikt over kurs og resultater.
Høstens høydepunkt ble nr 5 i internkonken i SBK av 9 videregående hunder. Hvorav de på de tre første plassene virkelig er aktive i lydighet. Oscar gjør det veldig bra i SIB, og er nå klar for SIB III. Det virket rett og slett på de siste treningene at det er for forutsigbart for ham i bygget slik at han må nesten tvinges til å lete mer ved tomsøk, men han vet egentlig at det ikke er noen der. Det kan se ut som han ikke gidder jobbe og går med åpen munn, men i vi mistenker ham for at han rett og slett er "ferdig" i den etasjen. I kjelleren på siste søket sist sendte Torstein ham inn igjen da han kom raskt ut på tomsøk, da gikk han innerst i gangen og løftet demonstrativt nesen i været tok et snus og løp ut igjen.
Oscar har da også blitt fire år og myndig som Thomas så fint sa det. Han er en kjempestødig og fin hund, så sånn sett burde jge skrevet mer om ham enn om Odin som ennå er litt mer trøblete. Oscar takler alt meget bra, og er kjempesnill. Han oppdrar sin lillebror på en stødig og meget vettug måte selv om vi ikke alltid helt skjønner signalene og tankegangen bak Oscars reaksjoner Det som er tydelig er at han demper når Odin trigger ham i de fleste tilfeller og først reagerer når det er høyst nødvendig. Det kan av og til se ut som Odin er sjefen, men det er bare utenpå mener vi. Etter han begynte få V&H, selolje, Aloe Vera og plaque off er han blitt veldig fin i kropp og pels. Så jeg har medt ham på utstilling i Sandefjord. Men da må jeg trene kontakt så han ikke legger nesa i bakken i ringen. Vi får se hvordan det går. Han har ikke så mye pels som Odin, men han har et veeeldig fint hode synes nå vi. Men det er jo viktig at han løfter det opp så dommmere ser hvor fint det er. Det er jeg som må gå med ham, Torstein vil ikke gå i ringen.
4 år og voksen, men fortsatt leken. Og skikkelig søtnos.
|
|
 |
|
|
|