Odin 2006 jan-des.Fra septmeber er Oscar også med her

Vi reiser til Sandefjord på hundespråkkurs med Anne og Bjørn Sjøvoll. Det var kjempeartig, men jeg oppfører meg  som en idiot tenker mamma . Fikk eget hjørne på glatta, lang unna de andre, men da jeg kom ut av bilen andre gang så bjeffet jeg ikke like mye i alle fall. Oscar klarte seg veldig fint og vi fant ut at han var en ganske normal Leonberger. Det er mer sosialisering jeg trenger, ikke tvil om det. Mamma er litt lur også, for når hun handler fór og treffer Tore Lislevand får hun alltid noen gode råd på veien når hun spør. Han sier tren mye sitt og med forstyrrelser inne, så blir jeg mer stabil etter hvert. Det er osgå slitsomt for en pingle som meg. Og det gjør vi. Kveldsturene ute går best når vi ikke treffer så mange. Jeg kan godt brumle på ikke levende vesener og figurer også jeg. Det er visst noe som heter spøkelsesalderen, og vi får håpe det er det det er. Etterpåklokskapen til mamma sier: hvorfor var vi ikke mer rundt med deg, da du var liten og ikke en helstor kropp, men liten inni? Forklaringen til folk, han er bare en valp funker ikke alltid. Det er masse snø, glatt og mørkt for det meste, men noen lyspunkt finnes.  

Her er det virkelig blitt sommer og varmt. Lørdag var jeg på utstilling. Det kunne gått helt fint hadde ikke mamma feilbergnet tiden. En time  tett innpå mange andre hunder og inntrykk ble mye stress og jeg begynte å ragere litt på de andre hundene da jeg kom inn i ringen (selv om jeg var alene akkurat inne i den ringen) Den dama(dommeren Maria Kerekes, som førovrig var en meget hyggelig dame synes mamma) ville se på tennene mine , og det var jeg ikke så gira på, så da måtte mamma vise dem frem. Etter det oppførte jeg meg pent. Hadde jeg vært litt greiere hadde jeg fått gå sammen med alle de andre store hannhundene(rød sløyfe), men siden jeg fikk blå  det får vi spare til en annen gang.
Tirsdag begynte mamma på klikkerkurs, trodde det var meg som skulle klikkes på, men jeg fikk ikke være med. Noe rart er det. Mamma legger ei rund matte på gulvet foran meg og av og til klikker hun og gir meg godbit. Jeg skjønner ikke bæret.
Til helga skal jeg på SIB-kurs, lurer på om det er morsomt. Var morsomt på hundeklubben i dag i alle fall. Av og til når vi går tur sier mamma sitt, og da blir jeg veldig mistenksom og kikker rundt meg, men ser sjelden noe, men i dag så kom det ei innmari søt bullterrier tispe og la seg ned foran meg og jeg fikk lov å snuse og slikke så mye jeg ville. Mamma mumlet noe om bad timing, jeg synes det var mega godbit, kanskje jeg skal sette meg raskere neste gang så kommer kanskje både Nelly og Nora.

Alle synes dette var et råartig kurs untatt Odin. Han skjønte overhodet ikke poenget med å finne folk. Hadde Jarl hatt hår så hadde vi sett dem gråne, for merkligere bikkje har nok ikke vært borti. Men de andre hundene var råflinke og spesielt den amerikanske bulldogen Moshi (mulig feil skrivemåte) på 7 mnd. Hun kunne nok funnet hvem som helst hvor som helst. Resten av hundene var kjempetrivelige amstaffer og en schnauzer, og veldig flinke alle sammen. Matmor ble litt bekymret for at at dyret hennes ikke var friskt da han nektet gå ut av bilen de to siste gangene, men da vi kom ned på klubbområdet etterpå spratt han ut med en gang. Så SIB var nok ikke favoritt aktiviteten nei. Men jeg var ikke redd og pinglete bare uinteressert. Men gikk til nød når Peder eller mor hadde gjemt seg. Flere bilder fra kurset på siden: Bilder fra SIB-kurs (takker Sverre for flott fotografering)

Har vært på sportrening. Var litt vanskelig å konsetrere seg gitt. Tror de må gjøre det enklere for meg i starten. Så jeg droppet internkonkurransen i spor. Mamma synes det er litt kjedlig å tråkke så mye spor som jeg ikke gidder gå. Oscar fikk gå, men han går jo som et olja lyn, og så var det det med dekk for å markere gjenstand (hvilken gjenstand?) Men vi skal trene mer både Osar og meg, så til høsten er vi i gang på internkonkurransen. Oscar trenger SIB-kurs, og jeg Trigg-kurs, og så var det denne lydigheten da. Livlig hund sies det om broren min, hører litt sånn, har dere ikke fått skikk på den bikkja ennå. Men han er ikke helt håpløs, bare litt ivrig.
Jeg (Odin) og mamma går fortsatt på klikkerkurs og jeg begynner bli veldig flink overfor folk og andre hunder. Bjeffer ikke, men prøver bykse frem for å hilse, da må eg dekke, men det er ok det så lenge jeg får godbiter på dekken. Vi sliter litt med targeting, skjønner ikke helt hvorfor jeg skal snuse på mammas pekefinger, det er da så mye annet artig å se på. Innkalling derimot der er jeg kjapp, bare det er mamma jeg skal bort til. Setter innn bremsene litt sent. Mamma har fått sånn stilig vest med masse lommer og oppi de er det mye artig, men det er nå veldig opp og ned hva jeg synes er kjempegodt akkurat nå. Jeg har fått meg telt, men ligger ikke der hele dagn uten belønning altså. Det er mye flott og vi har fått ex-spot selv om mamma sa vi ikke skulle. hun fikk kalde føtter. Jeg takler det bra, men Oscar klør litt mer enn vanlig. Jeg får vom i tillegg til maten, nam nam, men Oscar klødde av den også. Han begynner nesten bli litt tynn i pelsen.

Jeg klarte meg veldig bra til meg å være på K-test. Det som var litt dumt at jeg som er Leonberger og skal tåle mye lyd og så strøk jeg på skuddtesten . Ble jo ikke livredd akkurat, men klarte ikke helt å leke med bitepølsa etterpå, så da ble det en treer som ikke holder for å få godkjent K-test. Det forsmedelige er jo at han broren min Oscar gikk jo hen og sto med glans på FA-testen. Kjempe brukshund sa de. Så nå må nok pappa trene mer med ham for å leve opp til hans kvalifikasjoner, mens mamma og jeg kan ta det mer med ro. Mamma er litt teit, tror du ikke hun har meldt meg på ennå et SIB-kurs i juli, får se om jeg gidder lete opp noen folk da. Oscar skal og være med og han er jo dum nok til å synes at slikt sikkert er kjempegøy. Vi får se om jeg skal skjerpe meg litt til da. Jeg kommer vel til å slite litt med det oppigjennom, at jeg har slik en aktiv bror.
  

Oscar fikk være med mamma på tur med jobben og da hadde han kløv på, lurer på om jeg må det når jeg blir stor? Etterpå var vi på fortet så jeg skulle få beveget meg litt også da det tross alt var torsdag. Gjett om mamma og pappa var fornøyd med meg da, jeg gikk forbi alle de andre hundene (mest valper da) og bare så på mamma, nærmere og nærmere, så hilste jeg pent på valpene, og sto bare nesten helt stille når Rani hoppet opp (må jo hoppe for å komme opp for å hilse på meg da stakkar) Kjempeflink var jeg.


Har lagt inn to videosnutter, en med Odin i  trillebår(men du må ha frisk nakke eller bærbar PC for å se den) og en med Oscar, Peder og Kjærra. (mer vellykket)

Og helt til slutt neste torsdag begynner mamma og jeg på lydighetskurs (apellmerke/Kl 1), det blir interessant, pappa og Oscar skal ikke, de skal lære av oss. Det er fordi pappa reiser til Sveits såpass ofte at han sikkert går glipp av minst halvparten av kurskveldene.

Rart hva man arver fra sine forldere, jeg har arvet slappe lepper og kosestilling fra min nederlandske far Kumba. Det kan dere se på bildet under her. Håper jeg blir like karslig når jeg blir stor. Hvor jeg har arvet krøllhalen min fra vet jeg ikke helt, men oppførselen min er det visst mamma som prøver å forme. Hun er litt sta så jeg blir nok innmari grei til slutt, men håper jeg kan være litt valpete ennå en stund.

Akkurat i dag traff vi oppdretter Liv og Lene som var på vei til Sandnes på utstilling. Vi møtte dem på travparken. Vi var tidlig ute så vi gikk tur og trente lydighet,og hentet ball. Har ikke helt skjønt det med innsitt foran, er kjapp på innkalling, mye kjappere enn på treninga, men har litt tendens til å løpe lite grann forbi.

Akkurat da de ankom kom det hest gående og da måtte jeg gi beskjed. Liv synes jeg var blitt fin. Menneskene gikk på Dyreparkhotellet og drakk kaffi, og vet dere hva en av de andre leoene i den andre bilen klarte, han klatret ut sidevidnuet som sto litt oppe i den varebilen de lå i, (for det så ikke ut som om det var noen som åpnet døra) og så tok han seg en tur på egenhånd. Da menneskene kom ut tenkte hun som eide den: Der er det en Leonberger, men Guri, den er jo min. Heldigvis hadde han ikke gått ut på E-18 eller ned til Grashavet. Hadde jo vært litt stilig hvis han svømte fordi dem da de satt på kafe. Godt de så ham eller så hadde kanskje kjørt fra ham.
Mamma er kjempefornøyd som fikk treffe masse søte Leoer. Dimple var kjempesøt, han er helnevøen til Oscar og litt min, og pappaen er den berømte Soldronningens Nasse.  Mamma ble litt lei seg da de drakk kaffi, for da fortalte Liv at Kumba pappaen min er død, (skulle jeg også være litt lei meg da?) Søsteren min Gaia skal antagelig flytte ned til dem i Nederland. De kommmer hit i slutten av september og da skal vi til Sandefjord å hilse på.

Forøvrig siden sist utenom vanlige turer og treff på hundeklubben var jeg med og hentet pappa på Kjevik og da fant vi en fin strand. Det var da jeg fant ut Oscar er flinkere til å hoppe på dypet en meg. Vi løp så stilig langs en murbrygge og i enden hoppet vi uti. Jeg gikk under og fikk litt panikk, så mamma måtte hjelpe meg på land igjen. Men jeg badet etterpå også.
Etterpå var vi hos Jan Østerhus som bodde langt på landet og kjøpte masse V&H mat fire 20kgs blokker.  De ble kappet opp med nyinnkjøpt bajonettsag på onsdagskvelden så kjøttet skvatt på terrassen, mmmm godt. Mamma håper ingen naboer trodde hun hadde tatt jobben med hjem. 
Går fortsatt på lydighetskurs og første halvdel i går gikk kjempebra, men etter pausen orket jeg ikke mer, da prøvde jeg heller å holde alle inntrengere unna, om det var folk eller dyr. Mamma er ikke fornøyd med slik oppførsel. Fikk svar på mail fra Gunilla om akkurat det, og hun sa at Leoer som meg bare kan konsentrere meg 5-10 min av gangen og så må ha pause i bilen, SÅ DET SÅ. Håper mamma hører på henne så jeg ikke blir så utslitt, men jeg stoler ikke helt på henne. 

Konfiramsjonen gikk bra, masse folk som kom og jeg bjeffet lite. Vi fikk jo ikke være med før på Nachspielet da nsetn alle var godt, men jeg fikk en ny venn som heter Angel og er kjæresten til Ann Kristin. Han lagde rare lyder som jeg måtte skakke på hodet av, og så så han forskjell på meg og Oscar med en gang, da var vi imponert.
 
Videre utover høsten er det diverse kurs, mer SIB og rapport og Spor, jeg gleder meg tror jeg.  

Jada, vi har vært på SIB kurs igjen. Alle gode ting er tre og nå har jeg også skjønt det er artig for det er det jo. Jeg fant mange forskjellige folk og det gikk som et uvær. Mamma er vannvittog stolt, og Jarl (intsruktør) gliste også bredt. Det gjelder å ikke gi seg sier mamma og det stemmer visst. Vi glemte kameraet denne gangen, men det får ikke hjelpe. Hilser til alle trivelige hunder og førere som også var på kurs, og takk til Jarl som heller ikke gir seg. Og gratulerer til Nelly som ble ett år i dag. Vi feiret med god kake. Og sånn i parentes  Oscar var også kjempeflink til SIB.

Siste Sommerdag tilbrakte vi i Sandefjord forrige fredag. Der var Ilka og Anett fra Nederland. Peder var med for å hilse på chihuahua (en ekte hund, ikke veskehund)  Jeg fikk ikke hilse på den og ikke Oscar heller, hun hadde løpetid (å så?)  Og så maser de om de store potene våre. Men vi luktet og luktet over hele tomta til Liv. Vi lukta så mye og lenge at vi var helt utslitt på lørdagen også. Oscar har i grunn ikke kommet seg ennå. Ligger der bare med et drømmende blikk. Skjønner det ikke helt, men det kommer vel med alderen. De begynte å  tute da de så Oscar for han ligna visst på Kumba faren min som er død. Da de fortalte om hvordan det hadde vært da han døde og Chihuahuaen kom bort og dyttet en liten matkule forsiktig mot snuten til døde Kumba, da var det flere øyer som ikke var tørre. Rare disse folka. Han måtte jo få et fint farvel fra vennen, naturlig det vel?

Jeg har gått tur med pappa i byen at par ganger og da oppfører jeg meg rett og slett eksemplarisk. Noe som irriterer mamma (skjønner ikke helt, trodde hun likte at jeg passet på henne og gjorde meg litt til for de andre dyra) Tisper er litt tricky (håper hun ikke ser denne) På søndag for eksempel når vi plutselig skal være masse folk og dyr ute på matta, ikke hadde de skikkelig godbiter en gang (kom etter hvert.) Da spratt jeg bare litt (synes jeg selv),  så får jeg ned-kommando hele tiden. Til slutt gikk Jarl en runde med meg (åhåou) da gikk jeg fint da.(Han er ikke så tålmodig som mora mi) Jeg husket det jo nesten i dag da jeg gikk med mamma, hoppet bare litt, gikk så veldig fint, men da Arnold spratt mot meg måtte jeg sprette litt, men dog, jeg er da en hannhund. (Er det meningen jeg skal høre på tisper overhodet??? Jarl dette må jo du kunne svare på?) sshhh hører noe hvesing, mamma er helt rød i hodet, uups skulle jeg ikke sagt det?) Oscar sa jeg noe dumt nå igjen?? Han går alltid fint for tiden, kjedelig type. Nei får gi meg før jeg sier noe mer dumt og mamma bytter meg i ei tispe .hø, hø vet at hun ikke gjør, hun er alt for glad i meg.  

Utover de vanlige aktiviteter, apropos det på kveldsturen min i dag viste jeg ikke antydning til å ville bort mot noen av forbipasserende og en gjeng med ungdommer passerte jeg også som en konge.

Jeg har forøvrig helt friske hofter og albuer. Jeg har jo alltid visst det jeg da, men nå er det bevist på røntgenbilder.

Odin-boxer har fått en en menneskebror, en liten en, jeg regner med han må hete Oscar da?

Denne uka hadde vi besøk av Kinky, da lærte vi firbeinte og tobeinte ungdommer i familien at damer kan være noen lurendreiere. Innynder seg som få og når en stakkar drister seg til å snuse litt så er det som å tenne på ei kruttønne. Blir jo litt tilbakeholden av mindre. Men det er meg Kinky liker best så det så. Vi hadde det ellers hyggelig, men det var litt slitsomt for oss firbeinte å ha henne i blant oss. Pappa synes hun er kjempeartig og hun fikk sove på rommet til Nikolai. Mamma var i London mesteparten av tiden så hun så ikke så mye til Kinky. Tror Kinky var glad for å være her, hun har i alle fall sendt hilsen til oss. Og så fikk vi gode bein av Rachel da hun hentet Kinky og de tobeinte fikk maaaasse snop. Så alle var fornøyd.

Mamma har vært hos dokteren med allergien sin og de skal prøve å "vaksinere" henne mot det hun reagerer på. Det var verre med husstøv enn hund. Utfordringen er at mens hun vaksineres så skal hun helst ikke være i nærheten av husstøv og hund for at det skal bli vellykket. Pollen er det lettere med, det er bare å vaksinere nå om vinteren. Så nå har hun kastet meg og Oscar ut av soverommet, slik at vi blir vant med det før opplegget starter. Blir hun helt frisk så slipper vi kanskje inn igjen. Oscar tar det som en mann, jeg piper og er lei meg da jeg føler meg så ensom, men jeg venner meg vel til det. Er ett halvt år lang tid?? Skjønner meg ikke på sånne begreper.  

Forrige helg var det internkonkurranse. Det pøsregnet og det er jo en fordel for oss, men det sluttet i grunn til vi startet, så det er sikkert ingen som tror på at vi ikke bryr oss. Først så løp mamma og meg, kjempefort, litt for fort så det var like før både hun og jeg måtte ofre ett bein. Heldigvis var Oscar litt vanskelig å få i trillebåra så vi fikk hvilt oss litt. Og jeg skjønner fortsatt ikke poenget med å ligge oppi den. Prøvde å krype under, men mammaen min hun er sta hun. Oppi med meg og der lå jeg. Prøvde jeg bevege meg så var det ned med trillebåra og bli kommando.(hun mumler noe om noe hun lærte på et foredrag) Når kan du stoppe en skihopper? Jo det er visst før han setter utfor hoppbakken, og oversatt til meg så er det omtrent før jeg har tenkt tanken sjøl. Synes det er litt spooky det der, får kjeft før jeg nesten hadde tenkt å være rampete.  Hun begynner få innersvingen på meg. Så var det armhevinger. Det var lett. Jeg lå og mamma tok armhevinger. Så var det lydighet, det gikk litt sånn ymse, og på apport hadde ikke mamma ballen min, det var noe annet rart jeg ikke hadde vært borti før, så jeg bare dyttet den mot mamma uten å ta den i munnen. Sånt blir det visst ikke poeng av. Jeg slo storebror på fellesdekk. Han reiste seg. Men resten tror jeg han gjorde vel så bra som meg. Godt vi er i hver vår klasse.  Agility gikk greit, nølte litt på posen, men resten var ok. Søk i bygg gikk også bra. (har jo laaang erfaring nå da). 10 desember får vi resultatene. Og så bryr vi oss ikke så mye om hvor vi er i forhold til de andre, men at vi kan forberde oss litt for hvert år. 

Hvis noen har giddet lese alt dette er jeg imponert. men nå er det slutt for denne gang.

Vi krysser fingrene for mange flotte halvsøsken til Oscar hos Gunilla. Mamma sier de har bestilt tre tisper til oss   Før synes jeg det hørtes kjempegøy ut, men etter Kinky har vært her tror jeg jeg foretrekker damer i mindre porsjoner. Dessuten tror jeg hun bare tuller med oss.