Kurs/treninger Odin har deltatt på, de nyeste først.

Året som gikk 2011 Odin!

Odin blir bare yngre og mer harmonisk for hvert år. 2011 har definitivt vært hans aller mest harmoniske år. Han reagerer helt fint i alle situasjoner også med meg.  Han og Oscar var vel forlikt i hele 2011 frem til Oscar døde. Vi fortsatt med "lykkepillen" Tryptofankuren på Odin frem til sommeren, siden har ikke det vært nødvendig. Det er jo litt synd å si, men Odin er en enda lykkeligere hund og alltid i kjempehumør etter at Oscar døde. Det er aldri tegn til matforsvar heller lenger. Han er rett og slett en kjempehappy hund som fungerer kjempebra i alle situasjoner.  Det er jo litt trist at han ikke sørger over Oscar, men det er jo fint for Odin at han er så fornøyd og så får han nyte livet som alenehund. Han og Heidi (den kastrerte hannkatten som Peder fikk fra Dyrebeskyttelsen i april) koser seg sammen. De ligger ikke oppå hverandre akkurat, men har tydeligvis glede av fellesskapet. I første halvdel av 2011 måtte vi to ganger fjerne hudsvulster hos Odin da de sprakk. I slutten av mai fjernet vi de vi kunne kjenne og det har medført at vi har sluppet turer til veterinær resten av året. Det er en som er vei til å utvikle seg, men så lenge de ikke sprekker lar vi dem være i fred. Det ble noe betennelse i det ene operasjonssåret etter fjerning i slutten av mai noe som medførte at Odin ikke kunne delta på vannkurset i midten av juni. jeg var veldig i tvil, men meldt Odin på til SOR-prøve 23 juli siden jeg likevel skulle til Evje og figurere. Peder og jeg kom hjem fra Manila 22.juli, hentet Odin på hundepensjonatet som han hadde hatt det utmerket på og klarte seg greit på selv etter at Oscar døde. Det var veldig hyggelig å høre halen hans slå lykkelig da han fra hundeoensjonatet gikk inn til ham. Det er ett godt tegn. Det tok litt tid før han skjønte at det var Peder og jeg som kom, men da ble han også overmåte lykkelig. Vi dro hjem og på hjemveien smalt jo bomben i Oslo og Utøya dramaet utspant seg slik at det ble ikke så merkbart at vi kom hjem med en hund. Forberedelser til Vannprøven ble det så som så med så lenge man satt klistret til Tv-en. Men vi fant ut at det ikke var noe stort poeng å avlyse vannkonkurransen den 23 så vi gjennomførte dog med ett minutts stillhet før oppstart.  Odin gjennomførte SOR prøven med glans og har aldri vært så konsentrert i vann hverken før eller siden. Vi hadde jo egentlig ikke tremt så mye, men det hjalp jo godt at jeg var trygg på opplegget.  Kjempeartig var det. Om enn Odin aldri blir noen vannhund på samme vis som Oscar var det så har vi da to Leonbergere som begge har bestått SOR og det er 100% på våre hunder og det er det nok ikke så mange i Leo-miljøet som kan matche Skikkelig vannsele hadde også Odin siden jeg kjøpte den til Oscar året før, men han fikk i grunn ikke brukt den mer enn en gang. Høsten 2011 har Odin og jeg vært mye alene hjemme i tillegg til Peder da siden Torstein har jobbet mye i Manila. Vi går vanlige turer og koser oss. Litt Nina Ottosen spill når været er alt for kjipt har vi også holdt på med. Noe mer aktivitet enn vanlig familiehund bedrives ikke.

Året som gikk 2010 Odin!

Odin hadde en dårlig periode i begynnelsen av året. Dte vil si når Oscar hadde vondt i kneet og var fysisk redusert var Odins stadig på og skulle utforder ham. Vi ble veldig gode til å lese han etter hvert og fik kavverget det meste, men de hadde en skikkelig fight uten at de fikk avklart det hele. I juni bestemte jeg meg for å prøve adferdsterapeut til Odin for å se om det var noe som kunne hjelpe. Bpde på hans forhold til Oscar og til omgivelsene når jeg var med ham. Vi hadde time i august og Gry Løbergs konklusjon var fryktaggresjon. Det at vi beskriver ham som litt Grumpy gjorde også til at han ble satt på Tryptofankur og DAPhalsbånd. Vi fikk også treningsopplegg som vi fulgte. Er ikke helt i mål med alt men Odin har bedret seg veldig. han har mye bedre humør, han og Oscar er på slutten av året perlevenner og har begynt å leke igjen. Odin er mye mer fornøyd når det kommer folk og kan til og med finne på å slikke  besøk i ansiktet, noe han aldri har gjort tidligere. Det han ikke syntes noe om her i desember var Madelene på 8 mnd. Han syntes hun var spooky og stakk. Men han løste det jo veldig greit. Så nå på slutten av 2010 er det veldig harmonisk i heimen. Jeg tillegger det noe treningesopplegget, men mest tryptofankuren (lykkepillen) som har hevet humøret på Odin så han syntes verden er en mye morsommere plass å oppholde seg enn før.

Søk i bygg.

Det er over tre år siden, men Odin var på hakk med en gang i bygget. Artig. Nå hadde han jo endel kurs i sin tid så litt burde han huske, og det gjorde han. Siste slaget ned i kjelleren uten noe lys var litt spooky, men han gikk inn og fant Torstein kjapt. Veldig trivelig med mange gamle og noen nye kjente. Takker Steinar for invitasjonen. Ellers har vi bare hatt enn Bente/Angus trening i år til nå, men det skal bli flere.

Evaluering 2009

Det har ikke vært noen kursing på Odin i år. Men trener jevnlig med Sunniva og Bente og dyra. Odin kan enda passe på meg, men han og Torstein er det perfelte par opp Markens en lødrag formiddag med hver sin vaffel. Odin er en lunter på tur. Gidder ikke stresse for mye, men kan løpe seg noen turer når han går løs. Han oppfører seg pent mot alle osm kommer på besøk. Og de som kommer ofte nok gidder han ikke varsle om heller når de kommer inn døra. Han er like overlykkelig hver gang jeg kommer hjem. Han har vært veldig grei med Oscar i hele år unntatt litt i det siste når Oscar ikke er helt i form. Det er slik vi merker npr Oscar ikke har helt dagen, da er Odin på pletten og blir kranglete. Nå skal det sies at slosskampene ikke varer mer enn 10-15 sekunder og lite blod er å se. De siste par gangene har Odin havnet på topp, og nå har han sluttet å murre. I høst fjernet vi noen av hudsvulstene til Odin som begynte bli ganske store. Patologene ble ikke helt enig om det var malignt eller beningt da Ki-67 indeksen lå på ca. 20%. Det sikre er at det er hårfollikkelsvulster og de var ikke helt radikalt fjernet. Han har også fått noen nye, men vi avventer med å fjerne til de blir ubehagelige. Tror uansett ikke det er noe som sprer seg til andre organer. Odin ble 4 år i februar og vi syntes med ham som vi syntes med Oscar at disse Leoene blir mer voksne ved 4 års alder. Fire år og myndig.

22.05.09
Vi har hatt treff nesten alle mandager i vår på Fiskåbanen, men der er det blitt så rotete så vi har flyttet til banen nedenfor Vågsbygd skole. Akkurat nå for tiden er det bare Bente og meg da Sunniva fikk en datter for et par uker siden. Men hun dukker nok opp igjen. Med Odin  trener jeg litt utstilling og at det skal fungere fint når han og jeg treffer folk og hunder. Det går bedre og bedre, og vi er nesten i mål nå med at Odin stoler på at jeg er like trygg som Torstein.  Vi trener også litt vanlige øvelser og utstillingstrening.

Lørdagstrening i byen liker Odin å sprade Markens opp og ned. Helst hvis det er en vaffel i syne. Noen komenterte en gang at han måtte være en lettrent hund. De var jo hyggelig sagt. De hilser på masse hyggelige folk. Og både Torstein og Odin stortrives i hverandres selskap.  

Dette er en oppsummering fra Odins 3 leveår. Han ble 3 år 10. februar 2008.

Det har ikke blitt noen kurs i 2008. Odin var med på  en utstilling i Sandefjord, hvor han fikk en blå sløyfe. Vi prøvde med at Torstein skulle gå i ringen med ham da han er tryggere på Torstein enn på meg. Det hjalp lite. Odin viser i grunn med all tydelighet at dette er bare ikke noe særlig moro. På utstillingene i mai i Kristiansand  hadde vi konfirmasjon og andre ganger har det ikke passet. Vi har hatt en gjennomgang i heimen og kommet til at siden han ikke liker utstilling noe særlig, og at han uansett er en noe vel skeptisk hund, selv om han fungeer helt Ok så er det ikke noe mål for oss å drive med utstilling da vi aldri kommer til å la ham gå i avl likevel. Torstein er heller ikke inetressert i utstilling og jeg er sånn passe ineteressert. Liker i grunn best å dra på utstilling uten hund egen hund! Dte er kjempetrivelig. Vi er nok ganske strenge på kriteriene her i huset, og med ei stødig tispe så kunne det sikkert gått kjempebra, men for å si det på en annen måte så frister det ikke så veldig å ha en valp etter Odin. Oscar sine linjer hadde vært noe helt annet. Noe som også viser seg i kull etter søsteren og broren til Oscar som er kjempeflotte valper. Noen brukshund er jo heller ikke Odin så noe mer kurs i de retningene har vi heller ikke gått. Odin og meg i lydighetsringen kunne sikkert funket over tid, men jeg tror jo heller ikke der at Odin hadde oppvist den elleville glede over å jobbe. Spor er han kjempegod på, det lille vi har gått. Jamt over så skal det ikke så mange minuttene med hjernetrim til før Odin er helt utslitt. Det har resultert i litt sure dager etter å ha passet hytta på Hovden en helg. Vi lurte veldig på hvor lenge han skulle være gretten etter å ha vært på kennel 14 dager i sommer, men det gikk faktisk kjempebra. Vi kunne se at det hadde vært noe knuffing dem i mellom, men ikke noe som var så tydelig at det var oppdaget på kennelen. Her i høst hadde Odin en runde med å bøffe seg på Oscar igjen. Oscar var nok ikke helt i form en periode og/eller at Odin nå tar siste utprøving før han er virkelig er voksen. Vi har litt bange anelser om at den dagen Oscar begynner bli gammel og svak så står han nok klar til å tøffe seg i gjen, men de problemene får vi ta når de kommer. Det hadde nok vært mer ideelt hvis Oscar hadde vært mer dominant enn det han er. Odin  og Torstein er drømmeparet. De kan gå hvor som helst når som helst og med hvor mange hunder og annet som helst i nærheten uten problem. Men det er lurt å gå hjem før Odin er helt utslitt. Jeg trener med Odin på mandagene og han kan enda han noen utfall mot de andre hundene, og han passer på meg når det kommer folk, men det er ett mye mindre problem enn det har vært.  Han hadde et utfall mot en mann i sommer da Torstein gikk med ham, og vi vet ikke hvorfor han reagerte på akkurat denne mannen. Hell i uhell måtte personen være godt hundevant og en meget fornuftig fyr, for han lot seg ikke "jage" slik som Odin sikkert opfatter at andre mennesker gjør. De forsvinner når han bjeffer!  Men vi synes han har blitt veldig Ok, men å stole 130 % på ham som vi gjør med Oscar kommer vi aldri til å gjøre. Men jeg tror fortsatt vi er veldig kritiske av natur og det finnes sikkert massevis av hunder der ute som er mye mer skeptisk enn det Odin er og som har eiere som syntes at de er helt normale og vel så det. Odin er Odin og har absolutt en artig personlighet, og de aller fleste merker ingen ting på ham. Folk som går ut og inn av huset utenom familien bjeffer han ikke mye på, men andre prøver han å jage med å løpe mot og bjeffe, og når han kommer nærme så snuser han bare. Er det han som ankommer rommet når fremmede allerede er der er det ikke noen reaksjon. Han har en lei uvane med å fullvaske hele utsyrsparken hver kveld, noe vi aldri har sett Oscar gjøre.  Så konklusjonen er at Odin er helt OK. Jeg er nok ikke helt der at jeg har lyst å gå i byen med ham en lørdag formiddag, men det beror også på at jeg ikke egentlig liker meg i byen lørdags formiddager selv uten hund. Det er nå en gang slik at jeg trives best i åpne landskap med god plass så vi kan avpasse avstanden til de som kommer oss i mot. Men det er etter hvert en like mye psykologisk greie fra min side som jeg sikkert overfører på Odin som det at Odin er generelt skeptisk, så det blir ett litt selvforsterkende opplegg det hele. Men det at han er som han er ikke bare at miljøtreninga til han og meg som har gått skeis. Odin er min første hund og vår andre som kom inn i familien så erfaringen var jo ikke all verden. Men man lærer mest av de utfordringer man får. Mitt poeng er at Odins far Kumba oppførte seg helt likt overfor sin eier. Han passet godt på Ilka, men ikke alle andre mennesker. Jeg skulle helt sikkert klare å unngå dette problemet med en ny hund, men Odin og jeg er et gjensidig produkt av hverandre, men så lenge vi ikke har noen videre problemer med dette så er det ingen grunn til å klage. Og han begynner bli voksen han også. Han er snart fire år og myndig. Helsa er upåklagelig. Og hver gang jeg kommer hjem er han fra seg av glede, noe som er hyggelig, men av og til litt tungvint, men jeg har heller aldri giddet å gå seriøst inn for å lære ham av med det. Og i dag 1 januar har han vært hel seg selv etter fyrverkeriet i går. Og dte viser at han er mer stødig i år enn i fjor da han var sur en dag eller to etter nyttårsaften. Han har ikke vært mest kjent for momentan avreagering. Derfor valgte vi også etter å ha hatt oppe til vurdering i sommer om vi skulle melde ham på FA-test eller ikke at vi ikke gjorde det. Vi så ingen grunn til å presse ham såpass mentalt som det å gjennomføre denne. Og vi vet hvordan han er så det er ikke noe kjempepoeng å få det på ett papir.  

Her har vi oppsummering for 2007.

Ved utgangen av 2007 er dte klikkergjengen som er det den faste treningen vi har annenhver mandag. Jeg oppfører meg rett så sivilisert og er veldig grei nå på slutten av året. Ellers fungerer jeg aller best med pappa. Vi går turer forbi alt og alle, og Midt i byen en lørdag er bare moro. Jeg har vært med mamma til Tøsnberg og bodd på hotell, noe osm også gikk veldig bra. Valper er jeg kjempgrei med. Har øvd både med Czardas og Hvito. Jeg er rett og slett en hyggelig fyr, men litt bardus når jeg skal hilse på andre vofser. Inntil ett visst punkt vel og merke og så er jeg veldig forsiktig. Jeg er veloppdargen og kommer på innkalling. Hvis vi skal se bort far at jeg nok ennå kan finne på å passe på mamma, så er jeg nå ved utgangen av 2007 i en alder av 2 år og 11 mnd tilnærmelsesvis en perfekt hund. Har jo sett innimellom at mine foreldre er kravstore og er liksom ikke helt fornøyd før alt går bra i 100 av 100 tilfeller. Men det må jeg leve med. Kan gi fra meg lyd når det kommer folk, så jeg har ikke helt glemt mine vokterinstinkt. Og blir det konkurranse mellom Oscar og meg så kan jeg bli gretten og gå på. Men det er ekstremt sjelden nå på slutten av året at jeg brummer på Oscar.   Det blir noen utstillinger på meg i 2008 også. Målet er i første omgang å få nok sløyfer til å bli godkjent avlshann, mangler to røde. Det beste hadde jo vært å bli Champion etter hvert, men da må vi nok minst over i 2010. Mamma lukter ennå litt på å bli mer aktiv med lydighetstreninga, men vurderer også å heller trene med Oscar da han er den ivrigste av oss. Hvis hun kommer i gang i det hele tatt da?

10.07. Har vært der to ganger og forrige gang var Odin ganske ukonsentret. Første gangen var han bedre, men vi fortsetter Har vært lite trening i sommer, men det hjelper at man treffes med jevne mellomrom så får man holdt det ved like. Spesielt nå som vi ikke har SBK lenger. Ny økt i morgen.

27.05.07 Hvor er vi:
Odin ble i løpet av kurset flink til å tilby adferder så vi er et stykke på vei. Det er mye lettere å da sortere ut hva han har lært og ikke. Jeg trodde frem til sist utstilling at stå var noe han kunne. Men det var det tydleigvis ikke stimuluskontroll på siden han tilbød alle mulige adferder i ringen da jeg sa stå.  Så da vet vi hvor vi er. Kan vi alle grunnferdighetene godt vil jo heller ikke utstillings"programmet " være så stor utfordring, men det er np en gang en egen øvelse det også. Kommer til å ta eget kurs her. Det har ogs noe med å få råd om hvordan jeg skal trene Odin for å utvikle bevegelsesapparatet best mulig.
Det jeg trener nå er fokus og lineføring. Føler dette er den største utfordringen for oss. (gjett om neste hund skal få dette inn med morsmelka)  Litt av hovedmålet mitt med dette er å lære meg selv gode vaner. Og så er det lurt å skrive ned så jeg kan gå tilbake når vi om noen år får ny hund i hus.
Så status er vel egentlig. Begynner å forstå teknikken. Trenger generaliserere/stimuluskontroll på grunnferdighetene, før vi begynner sette sammen øvelsene.
I et heldig øyeblikk kunne nok Odin og jeg kommer gjennom klasse 1 programmet uten å nulle, men det er ikke det som er poenget her, han skal ha lært det og ikke bare kunne "flakse" seg gjennom. Må bare skrive dette også så ikke det ser ut som han ikke "kan" noe overhodet.
Sier da ikke noe om treningsdoser og tidsperspektiv fremover, men apellmerket fpr 2010 skulle være innenfor rekkevidde. Og Odin skal synes det er kjempemorsomt å gå programmet. Hvis ikke er det lite vits.  

 Canis klikkerkurs med Elin Søisdal og Siv Svendsen 9 mandager. Grunnferdighetskurs.

21. Mai: Kurset er ferdig . Vi synes vi har fått mye ut av det. Jeg har i alle fall fått dreisen på når jeg skal klikke, kriterier mm, på en helt annen måte enn etter første kurset. Nå er det egengtlig igjen å trene delmomeneter så de sitter og så baklengskjede og konkurransetrene så er vi der. Det vil ta tid, men jeg tenker at jeg skal få satt sammmen kl.1 programmet slik at vi på ett tidspunkt skal gjennomføre det. I alle fall vil vi ta apellmerket, muligens før 2010. Vi kommer nok til å ha noen fellessamlinger vi som har gått på kurs også og det blir hyggelig.

28.april: Vi er omtrent halveis i kurset og begynner å få dreisen på klikkinga i alle fall om ikke alle ferdighetene sitter, men vi er sånn noenlunde i rute. Det er veldig hyggelig, bare fire hunder og to instruktører. Ren luksus. Og Odin har også snart vent seg til Weimaranen som var litt uvant rase for Odin.


24.mars:Så er vi i gang igjen med klikkerkurs. Denne gang de 19! grunnferdighetene. Så det er nok å øve på. Til nå 24.mars er vi ferdig med teori og en individuell time. Merket veldig godt hvilken fremgang Odin har hatt siden vi gikk på kurs i vår. Mye trygggere hund. Kjempefornøyd. Må bare komme inn i klikkingen så jeg blir mer konsekvent på å bruke det så det blir en vane. Er nok en bøyg å komme over og så blir det enklere tenker jeg. Nå  er vi jo ikke treningsnarkomane og jeg har jo ikke noe mål med at han skal stille i konkurranse, annet enn utstiling, men vi koser oss. Det er 7 ganger igjen. Prøver å trene litt med vekslende hell. Oscar er mer gira enn Odin som alltid og jeg tror jeg må innrømme at han er kjappere i hodet også enn det Odin er, men pytt.

2 kvelder i bygget i desember.

 Odin er blitt en kløpper i bygget og storkoser seg . Det er her vi virkelig ser hvordan han har utviklet seg mentalt siden i vår.  Han er grundig i sine søk, liker å finne figurantene, og de som har opplevd ham i tidligere faser skryter uhemmet av ham, til lett forvirring for dem som ikke har sett ham før og oppfatter ham som flink i bygget og hva så. Det virker som vi må lage vanskeligere søk for ham. Han løser opgavene ganske så lett.  Siste søket i kjelleren sist hvor han hadde tomsøk i "øverste" kjelleretasjen, gikk han grundig gjennom alle rommene da jeg sendte ham inn igjen. Deretter gikk han grundig til verks og fant figuranten som var godt gjemt uten problem. Han er nok klar for SIB III nå, men vi må trene mer apport, så den sitter.  Leonbergere er ikke født med et naturlig apportinnstinkt, men det er jo bare å øve.                           

Meget bra foredrag. Mye var kjent stoff, men man har ikke vondt av å høre det flere ganger. Det jeg bet meg merke i og som er innlysende. Man må tenke på når man kan stoppe en skihopper. Jo bare før han setter utfor overrennet. Prøver å huske det. Genialt, men ikke alltid like lett.  

Dette er Odins fjerde SIB kurs og er etter kurset kommet til SIB II. Han løser oppagvene helt Ok, og vi ser jo på de som er der for første gang at vi har lært ganske mye siden første kurset. Odin liker seg godt i bygget nå, og går mer på egenlyst enn på ren lydighet for å tilfredstille mammaen sin.
 Det er kjempekoselig med Leo treff. Grappa hadde virkelig talent og King og Rocky klarte seg også meget bra. Liv skjønte at Grappa hadde talent, da hun så vidt prøvde med lille Dimple på 7 mnd og gamlefar Kovu på et søk, det gikk ikke like lekende lett som for Grappa. Jarl lurer på hvordan Odin som har såpass lite drifter som han har har klart å komme fra Liv da de andre hundene har mye mer drifter. Grappa blir Jarls yndling og hun får utfolde seg sammen Birk, og de storkoser seg.

Lydigheten går ganske så bra. Spesielt når vi kjører en og en hund . Er det mange enhundslydighetskonkurranser? Hilsing er jo morsomt innimellom. Odin sitter pent til Randi har hilst og når hun snur seg og går så hopper han etter. Skjønner meg ikke helt på ham.

Rundering fikk vi også til etter hvert. Kom sånn nogenlunde tilbake etter å ha vært rundt teltet med litt hjelp.

Odin går veldig bra spor, og har nok en fordel av at jeg har vært med noen ganger med Oscar. Han går rolig og grundig. På siste sporet søndagen på Andøya gård får Odin kjempeskryt. Hvis han i tillegg kunne la være med utfall mot de andre hundene og ikke snu seg og hoppe etter de andre folka så hadde jeg vært meget fornøyd. Men selve spordelen er det som sagt ingen ting å utsette på. Så vi er klar for IPO 2. 

Koselig helg, med koselige folk og hunder.   

Ny runde med SIB i SBK med Jarl Gabrielsen som alltid vettug og inspirerende instruktør, og som alltid på hundens premisser. Og det viktigste er at Jarl er kjemedyktig til å lese hundene.

 Denne helga løsner det virkelig for Odin. Odin blir den som Jarl fremhever denne helga. Ikke fordi han er den som er flinkets i bygget, men fordi han har hatt best fremgang av alle. Og nå er Odin en ekte SIB I. Han går alle søkene på egenhånd, og blir hos figuranten til jeg kommer. Han finner figuranten uten problem innerst i bomberommet i mørket. Og ikke minst, Han trives med det, og går ikke bare for å tilfredsstille meg. Der får vi uttelling for ikke å gi oss hverken Odin, meg eller Jarl.

På Møvik Fort i regi av SBK. Irene Sørsvann som har drevet med lydighet i mange år er instruktør.

Irene håpte sikkert vi skulle bli bitt av konkurransebasillen, men det var ikke Odin og mitt utgangspunkt. Det er fortsatt sosialisering som står i fokus. Odin har blitt mye bedre enn i vår. Men han tror at Øyvind skal ta meg (og det kan det jo tenkes at det er sant, men jeg tviler) Så Odin passer godt på når Øyvind er i nærheten. Og så Øyvind som har vært så snill å klippe egen firkant på gresset til Odin og meg litt lenger unna resten. 2 timers lydighetstrening med en puase er i overkant for Odin, neo han demonsterer ved å prøve å jage "inntrengeren" som kommer for å ta bildet på slutten av en økt.
Du må huske korte økter minner Gunilla meg om da jeg forteller om det. En Lenoberger vil ha maks 5 - 10 minutter intensiv trenig og så pause. Men vi klarer oss fint sånn forøvrig på kurset. Med litt trening utenom ville vi i et heldig øyeblikk klare apellmerket.

Påan igjen. Vi prøver på nytt med SIB kurs i SBK

Odin kommer seg veldig. På slutten av dette kurset søker han opp "fremmed figurant og blir hos denne til jeg kommer og jeg kan sende ham ut. Så vi er glade vi ikke gav opp. Odin utvikler seg virkelig i positiv retning.  At han går SIB på lydighet og ikke på grunn av sin søkslyst er til å leve med. 


Vi fikk også feiret Elses 76 årsdag med jordbær og is.

Jeg skrev artikkel til Leonytt om SIB.  (Side 20 leoaktivisering)

Hverdagslydighet og valpekurs med Irene Sørsvann i SBK

Dette ble i grunn rent valpekurs. Det var veldig mange og veldig unge valper. Men Odin og jeg fikk sosialisert oss som vi hadde tenkt og de små valpene hadde godt av å se stooore hunder. Odin og jeg holdt oss på passe avstand, og var med nærmere når dagsformen tilsa det. Så dette var også ett ledd i treningen mot den optimale Odin.  Det kolliderte også litt med klikkerkuret jeg gikk på samtidig så jeg fikk ikke med meg alle gangene.

Men vi var jo søte på avlsutningsbildet.

Feltsøk 5 kvelder med Jarl.

Fikk med oss 4 av fem kvelder eller hadde vi kurs 6 kvelder? Jarl kom ut av tellinga og vi møtte hver gang vi. Jeg måtte droppe den ene kvelden på grunn av klikkerkurset.

Feltsøk var jo en utfordring for Odin. Han skulle jo løpe fra meg og hente en gjenstand. Når man er mammadalt, har liten gjenstandslyst og ikke kan apport så skal det noe til at det blir helt vellykket. Men vi fikk det til på slutten . Vi øvde mye apport hjemme, og der funka det. Men på fortet var det verre, men som sagt vi fikk det til på et vis etter hvert, om ikke akkurat med ekstrem stil.

 Dette var andre boller. Skoggspor liker Odin for da går mamma rett bak hele tiden. Da er jo gutten fornøyd og søkte villig vekk han. Jeg var mer ustabil. Fra å få skryt første kurskvelden som den beste føreren. Jeg gikk både med Oscar og Odin en del ganger da Torstein var i Sveits. Neste kveld husket jeg jo ikke hvor jeg hadde lagt sporet og stolte ikke på at Odin løste det, så da var det ikke mye førerskryt å få.

 

Odin var lettere på bærtur for å si det enkelt. Detvar ikke så morsomt å legge spor som han vimet igjennom. Dette må tas mer fra bunnen av skal han få noe ut av det. Jeg velger å ikke stille i konkurransen neste lørdag.

Som dere ser av bildet over så var det her nesa befant seg mesteparten av tiden.

Det blir plutselig ledig plass på kurs som egentlig er for Amstaff som Jarl skal arrangere. Og jeg kaster meg på da jeg nå har skjønt at Odin må utsettes for det meste under kontrollerte former for å bli en trygg Leonberger. Er kjempeglad for at jeg får lov å bli med.
I tillegg til en am. bulldog, 5 amstaff og Odin var Sverre med med Mellomschnauseren Easy.

Vi begynet å trene i SBK igjen i april etter påtrykk fra Gunilla. Jeg synes det var litt pinlig å dukke opp igjen etter langt opphør. Følte vi bare kom da vi trengte hjelp. Men vi ble veldig godt mottatt og ingen,hvorfor kommer dere nå og hvor har dere vært siste året(ene).

Det var kjempeinteressant kurs på mange måter. Odin var fullstendig på bærtur. Og det er godt Jarl ikke har hår på hodet for det hadde blitt grått over natta. Vi formelig så hvordan han tenkte så det knakte for å finne ut hva som skulle til for å få Odin til å jobbe.

For hvorfor skulle Odin løpe inn i ett bygg med masse lukter å finne et tilfeldig menneske når mamma sto her ved siden av ham. Det hadde han ikke lyst til.

Jarl fikk ham inn på et søk til slutt, for å finne meg. Han klarte oppgaven, men det var jo bare fordi han ville til mamma. Det var ikke mye selvstendig søkslyst å finne. 

På søndagen var Peder med og da kunne han finne oss, og til slutt gikk han med på å fine Peder, men da måtte jeg gjemme meg i naborommet, ellers var det ikke sjans.  De to siste rundene søndag ville han ikke ut av bilen en gang. 

Problemet var jo at jeg synes SIB var kjemepartig. Og Odin kom seg jo i løpet av helga, og Jarl er flink på å tilpasse oppgavene til hundens mentale tilstand og behov. 

Jeg spurte Jarl i etter tid om ha trodde Odin kunne bedre seg til en annen gang og om det var vits å prøve dette flere ganger. Og han mente det kunne han nok. Om han trodde på det eller sa det for å trøste meg vet jeg ikke.  

Kjempfin oppkjøring til utstilinga 6 mai. Jeg er spent, men Odin går fint han i ringen med en annen hund. Dommeren får lov til å håndtere ham og se på tenner så jeg er kjempefornøyd og øyner at jeg tør stille ham til lørdag.

Lærerikt kurs hvor vi lærte mye om klikking. Jeg leste mange bøker om temaet også i perioden. Vi startet opp på SBK og trene også i april så det ble mye aktivitet. Men det trengtes da Odin er skeptisk og definitivt trenger mye sosialisering for å venne seg til nye ting. Hvis noen kan normalisere forholdet til en ny ting ved å se den to ganger trenger Odin 10. Vinteren har vært kald, mørk og glatt. Jeg trodde muligens han bare var mørkredd, men det hjalp ikke så mye om lyset kom.
På kurset var de andre hundene mye mindre og til dels mye yngre enn Odin. Men det gikk helt greit det når vi bare holdt oss på litt avstand.  Vi lærte skogsspor med klikker. Det var jeg noe skeptisk til på forhånd, men det fungerte i prasksis.  Vi lærte target stick og musematte. Musematta brukte jeg for å få Odini trillebåra. Han skjønte hva jeg mente, men hadde ikke lyst til å oppi likevel, og da blir jeg for utålmodig i forhold til klikkerfilosofien om at vi aldri skal lokke. Men det er visst mest i Norge man er så streng på den biten.  jeg skjønner poenget med at hunden lærer mye raskere når den finner ut av det selv, men da får jo jeg anfall i mellomtiden. Og jeg tror at hadde jeg aldri brukt mild tvang på Odin så hadde det gått veldig sent fremover. Han finner jo ut noen ganger etter å ha bli lokket at det å ligge i trillebår foreksempel ikke er så ille.   
Har ikke vært så flink til å trene med klikker i ettertid, men lærte mye om presisjon som jeg har nytte av nå også. Det å belønne på riktig tidspunkt. Å ha gode nok godbiter(selv om makrell i tomat på tube er noe gris) Det å holde styr på klikker og godbiter og Odin som er stor og hopper og spretter ble mye, da er stemmen lettere å bruke. Men det var hyggelige folk og bra kurs.  Og det var Ok at det gikk over såpass lang periode at man fikk tid til å øve mellom hver gang.

Vestfold treff for Leonbergere med kurs av Anne og Bjørn Sjøvold som driver kursvirksomhet og Leonbergeroppdrett.

Det er masse snø -15 grader og glatt.Veksling mellom teori inne og praksis ute. Veldig Ok kurs, hvor vi lærte mye om Leonbergerens særegenheter i form av at han ikke er en alt for "høflig" hund. Han har en tendens til å gå litt rett på og det kan skremme/provosere andre hunder.

I praksisperiodene ute har Odin og jeg et eget isbart hjørne i første runde. Han er lettere rabiat. Han likte heller ikke at Liv hadde pels på seg da vi traff henne. Kjempeskummelt.

Andre gangen vi er ute kan vi nærme oss noe mer uten at han tar helt av. Hadde jeg hatt brodder på skoene så hadde det vært en absolutt fordel. Så han kommer seg. Vi ser at det mangler sosialsiering og at han er kjempeskeptisk. Så det er bare å begynne med kontrollert trening.

Kom til oss 6 april 8 uker gammel og nesten 9 uker gammel begynner vi på valpekurs. Han må nesten bæres rundt første gang.  Han er meget rolig og blir omtalt som en liten pelsdott. Det var her jeg gikk litt i baret og trodde jeg hadde fått en meget rolig og avbalansert hund som var lett å sosialisere.  Det var et nyttig kurs for Odin og meg, jeg var jo ikke med så mye da Oscar var valp. Men jeg tok for lett på sosialiseringen på bakgrunn av dette kurset og at han fungerte så godt sammen med Oscar. I tillegg var han så rolig da vi reiste hjem med ham fra Sandefjord.