Kast noe til meg da, vær såå snill!

Antal besøg:

Siste nytt fra Odin og Oscar i 2010

Det er Odin som fører pennen i dagboka. Oscar har da ikke tålmodighet til slikt, selv om han av og til tar penn i pote og kommer med sine egne betraktninger.

22.08.10 Sommer fortsatt

Oi som tiden går. Tror jeg begynner med det nyeste og jobber meg bakover. I dag var Oscar og mamma og svømte nede i bukta. Det var sånn plaster på såret siden mamma glemte vanntrening i går. Oscar syntes det er litt spooky å hoppe fra båtplassen, så han mer sklir uti vannet, etter å ha trippet litt med forlabbene. De svømte til enden av brygga med båthusene i dag. De klarte å snike seg opp av vannet ved sjøbua til Åse, men det var nesten så mamma måtte kjøpe nye blomster til Åse, men det gikk bra. Det var så trangt der hun kunne snike Oscar på land. Men da slapp de gå i våtdrakt fraTerneviga. Det var litt maneid sier mamma men ikke så mye. Oscar ville som vanlig ikke på land, men han var veldig flink til å komme seg helt inn på brygga da han sto trengt opp i et hjørne med fjell og levegg og en fin gammel båt som var gjort om til blomsterbedd. Det var egentlig bra for meg at de glemte den vanntreninga for da gikk jeg ikke glipp av min ukentlige bytur med pappa. I går måtte jeg brumme litt et par ganger. Først kom det noen litt tøffe karer med enda tøffere bikkjer som knurra seg oppover gata. Da måtte jeg si litt, men hoppet ikke så mye at pappa reiste seg fra benken. Helt på slutten av turen var det ei veldig rar lita bikkje som jeg syntes oppførte seg noe teit som jeg også snakka litt til. Og da jeg badet i fontena øverst i Markens gjorde jeg noe litt dumt. Jeg la meg ned som jeg pleier, veltet over på siden og så la jeg ned hodet, da fikk jeg vann inn i øret og det var ikke noe godt. Litt dumt gjort av meg da, men deilig å slappe av litt

. Det har vært kjempefint vær i helga så den er tilbragt på terrassen. På tirsdag var mamma, pappa, Oscar og jeg hos en dame som heter Gry Løberg. Hun er sånn adferdsterapeut. Oscar og jeg vasa bare rundt inne på et rom mens mamma, pappa og Gry snakka lenge. Og det var visst meg de snakka om. Jeg har jo alltid vært en litt skepisk fyr og da jeg var liten var jeg heller håpløs. Så kan en jo lure på hvorfor de venta helt til nå med å snakke med hun damen. Men i alle fall så har jeg jo blitt veldig grei og har det ganske så greit, men kan jo være litt vrang når jeg er ute med mamma. Og Gry var enig i at jeg er en skeptisk hund. Hun kaller det fryktaggresjon. Det høres liksom så mye verre ut enn det det er, for jeg klarer jo meg greit. Så var de enig i at jeg ikke led av beskyttelsesaggresjon, men kun frykt. Men siden jeg er ganske knyttet til mamma så anser jeg henne som mer verdifull enn pappa og derfor blir litt reddere når jeg er med henne på tur enn med pappa og derfor lettere prøve skremme vekk de som nærmer seg. Skjønte jo ikke helt dette jeg da, men resultatet er at mitt flåtthalsbånd er byttet ut med DAP halsbånd og jeg har begynt på tryptofankur. Det skal visst gjøre meg mer fornøyd og ikke sur noen gang.

. Og så skal vi trene i flere faser. Så langt har vi ikke helt kommet. For mamma skulle jo skrive i Leonytt må vite i god tid før fristen. Hun rakk det to dager før. Trodde vi var ferdig med det bladet, men hun skulle visst bare skrive innlegg fra vannprøvene og figurantkurset. Vannprøvene ble avholdt På Hove utenfor Arendal 31.juli. Og det gikk kjempebra. De fikk masse skryt for arrangement og de som var figuranter. Charg var på en liten trening søndagen før, tok SOR lørdag før prøvene, kom på 3.plass i VP1 med opprykk. Den gutten og Kari imponerer stadig. Det var nuffer som vant, men ett sted må jo Leoene begynne. Nelly og Harley som ikke er Leoer gjorde det også bra. Harley som er Rottis var kjempekul, han apporterte like godt hele markeringsbøya som skulle vise hvor 25 m ute var. Han dro den til land med kjetting, anker og alt. Stilig. Dagen etter vannprøvene dro mamma og pappa av gårde til Kypros. De vile egentlig hatt oss med, men noen måtte jo passe på Nikolai og Peder. Tina flyttet også inn så da måtte vi passe på henne også. Ganske slitsom uke spør du meg. Men de klarte seg ganske bra. De husket å gi oss mat og vann sånn med litt ujevne melomrom. At vi pleier gå noen turer i ny og ne kom de vel ikke helt på. Men på lørdagne var dte masse folk her og det var trivelig og litt slitsomt, for da måtte vi jo passe på mange. Men de er i grunn greie. Mamma klagde litt da hun kom hjem siden vi ikke hadde hadd efått dem til å rydde så veldig og ikke spise så alt for sunt. Men det er jo ikke så lett for oss å huske alt. Men nå har Nikolai reist tilbake. Thomas dro for lenge siden. Det er litt trist, men det er visst spnn det er med sånne store barn. De flytter hjemmefra. Det håper jeg ikke vi gjør? Så stor vil jeg ikke bli. Da de kom hjem fra Kypros kunne vi kjenne litt valpehundelukt, bare bitte litt. På Kypros hadde bare sett tre hunder, men da de dro innover for å ta flyet fra GArdermoen var de i Sandefjord og besøkte Liv. Og dre var dte Leovalper. Kjempesøte sa mamma. Men ingen osm skla flytte inn her. Peder ville ha en sa han i går. Han lurte på om ikke Liv hadde en som ikke var så fin som de andre eller feilte noe som han kunne få på billigsalg. Peder er alltid blakk. Men det er jo hyggelig at han ikke trenger en perfekt hund, men det er nok ikke noen av i Sandefjord, og mamma sier det holder med oss to. Da vil Peder ha katt sier han. Yeahh, den kunne vi ha elta huste rundt, men mamma er så streng (og pappa enda strengere) Glemet jo at jeg lovte mamma å skrive at de var på sånn torsdagskonsert på mamma sin bursdag, og der traff de Britta og Sverre. De husker jeg, de er mammaen og pappen til Easy som er en Schnauser, og de syntes jeg var veldig rare i begynnelsen da jeg traff dem da vi var i hundeklubben. De har spnn store barter enda Easy var tispe. Sverre var nesten litt sånn fan av meg. Han ble alltid så gald når jeg ble litt tøffere etter hvert da jeg var på søk i bygg kurs. Mamma og pappa synte sogs åde er kjempetrivelige og de var da selvfølgelig trivelig selskap på den siste torsdagskonserten i år. Men nå er vi vel ganske oppdarert her. Glemte å si at mamma skal bli litt spnn student igjen .Hun har jo endelig slutta med Leoklubben og Leonytt, men da finner hun på noe nytt. Mormor og jeg blir litt matt. Den dama klarer jo aldri ta livet med ro. Men i morgen er det i alle fall trening igjen med Bente, Angus og Kiedis, det er lenge siden, men vi gelder oss. Stakkars Bente, kusinen og hennes beste hundevenn døde i sommer. Hun hadde masse flotte Samojedhunder. De er kjempesøte og smiler. Ikke noen trivelig sommer for dem, jeg får prøve å få henne litt gladere i morgen, men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Det glemte jeg å si at mandag var Bente og mamma på kurs med Gry Løberg om aggresjon motr mennesker. Og det kursbeviset må mamma henge opp på jobb tenker hun, for der står det bare at mamma har vært på kurs om aggresjon mot mennesker. MEn hvis du ikke vet at Manimal snakker bare om dyr så kan det jo se ut som det var menneske mot menneske aggresjon

. Når mamma henger opp den, kanskje noen tror atr hun skal bli snillere?

Årets veterinærbesøk!

Da var det årets vaksiner som sto for tur og kun det trodde jeg

. Men neida. Siden mamma skal ha meg med på sånn adferdskonsultasjon skulle all verdens sjekkes. Det morsomste før vi gikk var at mamma plutselig så at vi skulle ta urinprøve. He he. Mamma tok med en isboks og gikk med meg ut på friområdet. Og da jeg tisset holdt hun den under. Funka bra det bare at hun tok bort boksen akkurat i det jeg satt ned beinet, så da traff beidnet mitt oppi boksen. Det spruta litt kan du si, men mamma kunne jo ikke slippe for da ble boksen tom

. Hun matte skifte t-skjorte og vaske seg kan du si. Så var det av gårde. Siden mamma nå er dønn forkjøla og mye verre enn det pappa var (sier mamma) så ble pappa med til vet. Det ble liksom mer praktisk også. For Oscar skulle ta tannstein også og da må han bedøves. Så da fikk han bedøvelse som kunne virke mens jeg fikk vaksine, tok blodprøve og ble undersøkt på kryss og tvers. Han fant ingen ting galt med meg, annet enn at han nok tror at hjørnetanna kan begynne å plage meg snart, så vi skal tilbake å ta røntgen av den etter ferien. Paul har fått sånn fint tann røntgen utstyr, men hadde ikke film enda til det. Så sovna endelig Oscar og de renset tennene hans. Der var det visst en del skader og en tann til var knekt. Kan umulig komme av at vi har sloss i vinter??

. Men han må nok ta røntgen av den ene tanna han også. Vi er visst litt uheldige med disse tennene våre vi to. Så nå er OScar sløøøv og bare ligger der så det blir en stille og rolig kveld. Og så flink som jeg er hos veterinæren så skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal ti hun Grydama. Mamma tok meg ut av bilen og da sto han veterinærvikaren til Paul rett ved siden av, og sa jeg noe, neida. Og han sjekket tenner, ører, øyer og alt uten at jeg sier noe som helst. Sitter som et lys. Men greit nok. Men først er det mer ferie. I grunn ganske kaldt i dag syntes disse menneskene, så vi tar inne kveld. Og Peder har malt ferdig ene siden på huset. I går satt han og Nikolai opp resten av stillaset. Vi passet på, mamma og pappa bare gikk de. Var på sommer på Torvet. Det er visst morsomt for mennesker det. De var for sent ute til bord i går, men traff noen kjente og satt på Glipp. De hadde det visst hyggelig. Mamma lukta i alle fall veldig hvitvin da hun kom hjem. Men det var visst fordi hun tippet glasset over tøyet i stedet for inn i munnen. Godt det var hvitvin og ikke rødvin. Kanskje derfor hun ble syge da hun ble våt. Det er vel mer at hun ble smittet av pappa. Og så leste mamma om sånne Drenter her en dag, det er sånn rase som Nando er. Nando har sånne fantastiske øyne syntes mamma og pappa. Han har alltid sett så klok ut, og er bare 14 uker gammel. Mamma leste på rasestandarden deres, og der sto det at de skulle ha kloke øyne! Stilig. Og hun så på bilder av søskenen til Nando og de hadde sånne kloke øyne alle sammen. Imponerende. Vi ser jo ganske oppvakte ut vi også, men ikke såååå glupe som Nando dessverre. Men av og til så er det greit å kunne spille litt dum og uskyldig også. Akkurat det er jo ikke så lett for ham.

Ferie!

Jeg er tilbake i spalten (Odin says) Nå får det være nok med sånn Oscarpreik, jeg overtar igjen. Vi klager ikke på sommertemperaturene i år. De er meget Leonbergervennlige. Ikke alle her i huset er helt fornøyd med det, men de får ta på seg mer pels, tøy heter det visst. Dagene går nå sin vante gang. Mamma har begynt å logge turene på mobilen og ble veldig skuffa da Kiwi rundt viste seg å være kun 2 km og snaut det. Da hun gikk nedom foran sykehjemmet og hjem via Terneviga så ble turen hele 2,4 km. Enda mer forundret ble hun da hun fant ut det var like langt til Ipec og tilbake som Kiwi rundt. Dit gikk hun og Oscar en kveld og han fikk bade, de traff hann-Dalmis på vei hjem og kattejakt opptakt. Mamma pingla ut (les tok til fornuften på den smale sykkelstien da de traff Dalmisen) Hun tok med seg Oscar over på andre siden av veien. Bare så han ikke skulle skremme den lille hunden . Oscar satt fint han, så det var ikke noe problem. Men selv så gammel han er kan han kjefte litt på andre hannhunder (og en og annen leotispe hvis det passer seg sånn ). Skulle visst truffet flere da han var liten sier de. På bildet ser dere Oscar som bader i solnedgangen eller noe slikt. Jeg holder meg helst til fontener. Så pappa og jeg hadde vår vanlige lørdagstur. Nå begynner pappa bli så overlegen og jeg har oppført meg så pent så lenge at pappa nesten begynner se litt overbærende på de som har hunder som reagerer på meg og andre hunder. Ikke noe i veien med selvtilliten der i gården. Mamma sliter jo enda litt med senskader fra min utagerende ungdom innimellom. Så hun har da fått det for seg at vi skal på adferdskonsultasjon med Gry Løberg. Jeg ville nå sagt at hun heller burde finne seg en psykolog. Men jeg kan godt bli med henne så får vi se hvem som trenger adferdsendring av oss to. Først skal vi til veterinær og ha full gjennomgang av meg. Hva med mamma??? Ikke vet jeg. Jeg må visst ta blodprøver også. Så skal vi ha årets vaksiner. Oscar trenger fortsatt litt tannstell på den siden han mangler jeksel.
Pappa begynte ferien litt dårlig med å bli syk. Tror han ble smitta av søstera til mamma som var her på besøk, Han grandnevøen til mamma Eirik er 3 år og syntes vi var veeelidg skumle. Så vi måtte ligge oppe på hemsen og se ned. Vi er ikke så flinke med duplo heller så greit nok. Nå er pappa såpass frisk at vi tror vi får lurt ham med på tur i kveld. Det koselige med ferie er jo at vi koser oss på terrassen hele dagen. Oscar hadde litt mye jobb her en dag. Han passer på alle som bader på bukta. Så badet de flere steder. Da måtte han løpe litt frem og tilbake her oppe. Jeg har ikke helt klart for meg hva slags taktikk han har på å komme ned til vannet hvis noen virkelig holder på å drukne. Det er ganske bratt ned på forsiden her. Ellers er jo Oscar blitt ganske så leken igjen på sine gamle dager. Er så lenge siden han inviterte til den slags at jeg blir jo helt forvirra. Men jeg blir ikke agressiv så det er sagt. Vi er perlevenner for tiden. Jeg holder ørene rene og slikker ham under poten siden han kuttet seg litt en kveld han var ute på tur. Oscar får slikke meg også, men jeg sliter med ufrivillig tannflekking. Er ikke noe vondt ment, men lepppene strammer seg liksom litt av og til når han slikker meg. Da blir Oscar litt usikker og slutter sleike. Men nå er det snart klart for tur her, de skal visst bare ha seg noe mat først. Mamma har vært på sånn treningssenter to dager på rad så hun er litt vond i armene. Det ble visst litt mye styrketrening på en gang. Blir ikke så sterk i armene av å gå tur med oss. I alle fall ikke i tricepsene. Mamma er nesten, men bare nesten blitt treningsnarkoman. Og så har hun blitt så sunn. Spiser aldri Chips, bare sånne klibrød og masse grønnsaker og greir. Men så er hun over 15 kg lettere nå enn før jul. Like før vi kan dra henne over ende når vi tar sats . Egentlig mangler hun 2,7 kg til 12 august, men det tror jeg hun kom på litt sent. Det er bare tre uker til og ferie så det spørs. Det deilige med ferie er at nå er alle gutta hjemme. Thomas og Nikolai. Det vil si Thomas ser vi for det meste når han snur i døra. Men han har tid til litt kos også heldigvis. Men det er deilig med flere folk å dele kosen på. Thomas er halveis i ferien da han bare har sånn jobbeferie sånn som mamma og pappa. Nikolai har lang studentferie. Og Peder han skal liksom male hus, men det går så seint. Tror vi må begynne pushe ham litt. Konsulentbransjen er vi gode på.

Hodet mitt er yngre enn beinet:(

Oscar som skriver: Ække bare å bli gammel. Jeg var litt sur for en stund siden da jeg ikke fikk være med mamma på vannkurs. Nå ser det ut som jeg ikke burde ha vært på vanntrening heller. Men du så moro det var. Traff igjen Nelly og fikk hilse på Nando. At jeg kjeftet litt på Mille er bare fordi jeg ville ha Nelly i fred, tror jeg. (Unnskyld Mille,

) Men jeg kjeftet ikke på Morten. Akkurat nå har jeg kjempevondt i kneet mitt, og mamma dårlig samvittighet for at hun ikke kjørte meg hjem før. Men hun sier jeg er fryktelig dum som står og hopper og gauler oppi skogen mellom svømmeøktene. Men jeg har visst ikke sagt hvor jeg har vært og fått vondt i kneet. Vi var på vanntrening på Bergstøl Det var jo aller mest fordi mamma trenger figuranttrening. Men så trodde hun jeg var såpass voksen

blitt at jeg kunne holde meg litt i ro mellom øktene. Men hvorfor skal jeg vente på tur??? Vannet var jo kjempestort og jeg svømmer da alltid et stykke fra land. Jeg kunne ha svømt og de andre kunne ha trent. Veldig god løsning. I stedet måtte jeg stå bundet til et tre langt oppe i skogen. Morten og jeg gaula i kor og annenhver gang. Noen som kom forbi med hunder sa de hadde hørt oss fra Farvannet og det er et godt stykke unna. Jeg hoppa også da jeg gaula for liksom å være klar. Men svømmetrening går fint, så lenge jeg ikke må nærmere land enn 3 meter. Har jeg redda folk så langt inn så får de jo klare seg sjøl mener jeg. Av og til når mamma haler meg på land så får jeg komme uti igjen, men det er jo ikke alltid. Men jeg gikk på et vis gjennom programmet to ganger. Hadde blitt mange nuller sa mamma, vet ikke helt hva hun mente med det. Men jeg kan sitte fint og se på mamma av og til før jeg kaster meg uti i alle fall. Det er en forbedring. Dessuten andre runda var jeg litt sliten så da kom jeg en meter fra land med apporten. Å finne den var ikke noe problem. Morten var kjempeflink i dag. Storm er et arbeidsdyr. Og vil ikke bort fra jobben. Han må jo være en arbeidsgivers drøm. Rottissene Cindy og Hmm, husker ikke hva han het var kjempeflinke. Mille Leo er også en flink dame, selv om jeg foretrekker buller. Nelly er bare rå. Savnet mora hennes Nora men hun er visst død

. Men en bulle holder jo sånn sett som selskap. Nicko ville nesten svømme, han er Am. bulldog. Nando venner seg nok til det etter hvert. Nando syntes at jeg var litt ivrig til å begynne med da jeg skulle hilse. Men på slutten da vi var sammen løse var det veldig greit ,men jeg var litt sliten og orket ikke leke så veldig. Det var Nando også vi var enig og å bare snuse litt. Tror jeg har fått med meg alle som var på vanntreninga da. Ikke så lett for meg å holde oversikten der langt oppe i fra skogen. Kjempehyggelig dag og jeg blir ALDRI voksen ser det ut som, men det bryr jeg meg ingen ting om så det så mamma. Bare dumt at deler av kroppen blir litt gammel. På fredag gikk vi Sjøstrand rundt i stedet for Kiwi-runda og den var akkurat så mye lenger enn Kiwi at jeg ble vond i benet da også. Derfor måtte jeg lade opp i går til i dag og fikk ikke være med til Bredalsholmen og se Fetter Markus legge ut på sin planlagte laange seiltur. Han sier han skal være borte i 4 år. Etter det jeg har skjønt på praten her i huset så syntes de visst ikke det var sånn kjempegod ide. Men det må han visst finne ut av selv. Mennesker får bestemme mer selv enn oss hunder. Han er bare 18,5 menneskeår så de syntes det er noe overmodig. Men når han først skulle reise måtte han jo få med reisegave. Han fikk to bøker om seiling. Leppepomade, det kan bli mye vind og sol som gir såre lepper, Aloe Vera som hjelper mot så mangt, og litt godlukt i tilfelle han syntes det blir kjedelig i eget selskap og vil i land og treffe folk. I tillegg fikk han litt reisevaluta. Så får vi bare håpe han får det trivelig og klarer brasene. Ingen skam og snu sa Farfar og det er veldig sant. Det burde jeg også tenkt på at det er ingen skam å roe seg, men det beinet mitt blir vel bedre igjen bare jeg tar det litt med ro. Skal også si fra mamma at Torsdagskonsertene på Torvet her i byen kan anbefales. Det er visst ikke så mye for hunder, men desto mer moro for folk. Og i går kveld var de hos Jon Kristen og Unni på sommerfest og det var like god mat og like trivelig som hvert år selv med noe utrygt vær. Jeg fikk også være med til mormor i dag etter vanntreninga. Dte var koselig og litt lenge siden. Jeg får sånne gode brødsjiver med leverpostein av henne. Mormor har egentlig lyst på hund, men hun er også litt klein til beins at det ikke er så lett å være hundeeier. Og så så vi på FB at Nando fikk kjøre stor bil hjem fra treninga da bilen til han og Cecilie knakk sammen. Kjedelig med ødelagt bil. Vår bil har bare litt bulker siden Nikolai av og til bare nesten treffer garasjedøra.

Oscar sier bob bob daddy daddy bob bob suuu

For deres mor hadde sagt at svømming er sunt Oscar her som skriver i dag. Bildet er fra i fjor. Jeg hadde ikke like god fart ut i vannet i dag da jeg måtte gå uti fra utliggeren på båtplassen vår. Jeg er nok ikke den fødte stupehund sånn som Storm. Men jeg kan dykke litt i alle fall. Men du så deilig det var å svømme. Mamma hadde den geniale ideen at vi kunne gå i land fra utliggeren når jeg hadde vest på. Men den gang ei. Nå gjorde jeg meg ekstra tung da også . Ville jo ikke på land jeg. Så vi måtte svømme til Terneviga for å komme oss opp. Vi kunne nok tatt snarveien gjennom Tone J's hage, men der bor det to hannhunder så det var litt risikabelt. Nå er det ikke langt hjem fra Terneviga heller da. Så bare litt merkosnodige ut der vi gikk. Mamma i våtdrakt og vest og jeg i vest. Greit det regnet litt men dog. Men mamma hadde til og med husket poser. De var veldig våte etter svømminga, men de funka likevel. Vi svømte nesten en time, men jeg har fått skikkelig kick av det og er klar for å leke men ingen av de som er her hjemme gidder det. . Men da fikk jeg skrive litt i stedet. Jeg svømte med apport (pølse) hele tiden helt til vi var 10 m. fra land. Da slapp jeg. Har jo ikke lyst å på land så det så. Ellers nyter vi sommeren som er kommet på terassen og Kiwi rundt. Og litt bading. Vil jo si at den badeturen i dag var mye mer vellykket enn da det ble kaldt gjørmebad i vår. Og kneet mitt merker jeg ikke så mye til når jeg får smertestillende hver dag. Kan svømme hvor langt som helst. Går som et uvær også, men trekker litt på beienet etter en stund. Men jeg er glad og fornøyd. Håper det blir flere badeturer i sommer. Vi vurdere vanntrening i SBK søndag. Mamma trenger jo å trene på figurant oppgaven sin. Men så skal de på sommerfest lørdag så vi får se om kl. 12 er for tidlig for henne. Det er skikkelig deilig å være vannhund. Odin bader mest i fontener. De var ikke helt gode å bade i lørdag alle. Kommunen har funnet ut at de var for dype tror vi og må bygge om. Odin forelska seg nesten i en svart Schäfer lørdag. Ja ja, han får bare drive å vasse og legge seg ned i vannet.

22.06.10 Sommer og hvor er mamma??

Mamma har vi ikke sett nesten i det siste. Hun sendte et bilde hjem fra jobb så vi ser hvordan det ser ut der hun oppholder seg en god del av tiden. Det frekkeste er at hun noen ganger lukter fremmed hund når hun kommer hjem. Sånn var det i helga. Tror dere ikke dama var på vannkurs uten noen av oss. Jeg er jo ikke sååå interessert, Oscar er kjempeskuffa. Han var med i fjor. Og CC var med i år og hun er nesten 10 år. Men mamma gjør jo akkurat som hun vil. Til og med da mormor kom på sykehus hadde hun nesten ikke tid til å si hei til henne. Har tenkt litt på det om det hadde hjulpet å legge seg inn om jeg hadde sett mamma litt oftere da, men ser ikke sånn ut. Men hun sier hun skal være mer hjemme nå. I forrige uke rakk hun Fevik Strand Hotell. Grønningen fyr, Oslo med møte og ut og spise med Thomas, Hyttefest med kjempegod gresk mat hos Mette, vannkurs og klassefest 30 år sjubileum lørdag og vannkurs søndag. Men hvorfor går hun på vannkurs uten oss???? Jo hun vil bli figurant sa hun. Da behøver hun ikke melde oss på konkurranse, og den kjøper vi for så vidt. Vi fikk svømme på søndag kveld vi så det er ikke så synd på oss. Vi har også vært på tur med Peder og hjulpet han med å lese til matte eksamen. Nikolai har også kommet hjem på ferie og pappa har jo vært her. Så egentlig er det ikke sååå synd på oss. Men jeg var og sjekka litt på bildene etter dette kurset og jeg liker ikke å se mamma nusse på andre hunder. Dog er Ludvig litt valp, men det var ikke mye Ludvigks over den oppførselen hans. Ikke veldig valpete heller. Mulig han trodde at vannredning også innbefatter munn til munn metoden? Dessuten skal hunder forelske seg i andre hunder ikke folk. Men jeg skal jo innrømme at han var en fin kar. Og så var Nando der, han sjarmerte alle med sine vise øyne. Prøvde si til mamma at de ligner mine, men det var hun ikke enig i.

. Nando fikk spise knekkebrød med brunost av Laila. Ganske imponerende til at han tross alt er svensk. Passer nok best her i Norge. Bulle-Nelly varer også, hun husker jeg i alle fall. Hun hang seg fast i manken min hvis jeg ikke ville snuse nok på henne. Først la hun seg rett ned på rygg foran meg, sluttet jeg å snuse hang hun seg bare fast. Men hun er en artig dame. Det var mora også, dessverre døde Nora for ikke så lenge siden da hun hadde så masse gikt, og dte var veldig vondt. I dag var det siste skoledag før ferien for Peder og han har i grunn vært flink i år. Det er alle glade for. Nikolai burde muligens hatt noen privattimer i matte for Peder også, ikke bare for alle disse ungdommene i Oslo, men han klarte seg greit likvel i grunn. Han er en veldig grei fyr i grunn som egentlig vil ha egen hund, men han har jo oss, men det er visst ikke helt det samme. Men vi syntes det holder med oss to her. I morgen skaalvi feire St. Hans i fred og ro. Mormor kommer så skal vi grille litt godbiter og se om det er noen som er så hyggelig å fyre opp et bål her inne i bukta. De som gjorde det før har flytta. Så det kommer an på. Men kose oss skal vi i alle fall.

05-06 Sommer og dansk nasjonaldag.

Må nesten gratulere danskene med dagen siden denne hjemmesiden vår er dansk. I morgen er det svenskenes tur. Men de feirer ikke sånn som vi feirer 17.mai sies det. Mamma var og syklet i Danmark forrige helg. Da hun kom hjem luktet hun Moriss. Den lukta var det lenge siden jeg hadde kjent. Men han bor i Hirtshals så det er ikke så rart. Vi har ikke tatt sånn rabiatsprøyte så vi kan ikke dra dit. Burde nok vært og hjulpet Moriss litt med voktinga. Han varsler, men gidder de høre på ham. Ikke en gang da noen sparket i bilen til Anette reagerte de. Jeg hadde rukket opp til vinduet så jeg skulle vel skremt dem. Thomas kom hjem da mamma var borte så det ble litt kos på oss likevel. Men menyen var kjip. Tørrfor. Oscar streiket og straffen for det? Han fikk Baccalao, jeg tørrfor.

. Er det mulig. Men på mandag kom det 405 kg pølse. Da var mamma som hadde vondt både i fua, nakke og skuldrer etter syklinga glad for at Thomas var hjemme og tok bære jobben. Han er jo tross alt i matbransjen. Men han ville ikke ha pølser som belønning. Tenk hvor mye godt han kunnne laget av den og kun 17,25 per kg. Billigere enn det får du ikke kjøtt. Men det ville han altså ikke. Der inne i Oslo som han bor bor Nikolai og Tina også. Og nå har de flyttet inn i etasjen overThomas. Jeg har aldri vært i Oslo. Det har Oscar, men det var før jeg ble født. Det var den gang han virkelig viste at han var sporhund. Etter en lang dag i gatene la han nesa i bakken og snuste seg tilbake til parkeringshuset. Han var vel lei av å traske rundt. Sånn hadde det vel blitt å være med mamma i Skagen også. Vi burde nok vært der så hun ikke hadde kommet seg innom alle de klesbutikkene. Hun har stadig nytt tøy på, og noe er helt hvitt, ikke akkurat hundevennlig. Men når hun skal være så fisefin så. Kan plante snuten min hvor jeg vil jeg. Tror pappa liker det i alle fall. Han syntes mamma er litt kul når hun har sånn nytt tøy. Han ser ganske så fornøyd ut. Han later sikkert som han har fått helt nye dame også. Forandring fryder er det visst noe som heter. Men det er jo enklere at mamma skifter tøy enn at pappa skifter ut mamma. Vi hadde nok ikke likt å være sånn skilsmissehunder. (Vi har aldri hørt noen rykter om at det er aktuelt altså, det var bare sånn jeg kom på) Selv etter kleskjøp tenkte mamma at det ville være lurt med en tur til veterinæren med Oscar igjen. Han er jo ikke så sprek i den bakparten sin. Mamma var innom Tone Mosby en dag da hun skulle levere permene som Liv skal ha. For nå er mamma ferdig med de kjedelige papirgreiene hun holdt på med for Leonbergerklubben. Var det ikke jobb så var det Leoklubben, eller planlegging av sykkeltur eller 30 årsjubileum fra barneskolen og litt vannkonkuranseplanlegging. Hallo du har hund mamma? To stk. Skjerp deg! Sa vi og det hjalp. Det kom nytt Leonytt også i posten i går. Det var litt rart og veldig gøy. Jeg pleide jo hjelpe mamma litt med den blekka. Men det er jo mye gøyere å lese når vi ikke har laget det sjøl. Og det ble rett så bra, selv om den nye redaktøren ikke er så fornøyd sier hun. Det var vi.

. Men tilbake til besøket hos Tone. Hun hadde hatt en hund som hadde noe som het Cauda Equina. Kanskje Oscar hadde det? Men det fant de ut at han ikke hadde. Paul som er veterinæren vår har et godt klinisk blikk sier mamma. Det betyr visst at han er god på å finne diagnoser uten at han trenger masse moderne teknologi for å stille dem. Røntgen ble tatt av ryggen og knærne. For Paul trodde mer på at problemet kunne ligge i kneet. De røntget uten bedøvelse. Oscar var kjempegrei så lenge mamma ikke slapp hånda på halsen hans, da trodde han han kunne slippe fri. Men med lett akrobatriske øvelser så fikk de tatt bilder. Og de var kjempefine de. Men Paul kunne kjenne at kapselen på venstre kne var noe fortykket og at muskulaturen var litt mindre i venster enn i høyre ben. Det var det ikke i januar. De kunne også se at Oscar ikke tråkker ned på venstre bakben når han står. Og det er jo det benet han sleper på når han går. Blir det mye verre kan det opereres. Men først blir det Rimadyl og Glucosamin. I tillegg måtte han ha øredråper da han var sår i ene øret. Sånn er det å bli gammel. Mormor også tar en del medisiner og går til legen ganske ofte. Nå sier øyelegen at hun både har grønn og grå stær, men hun ser nå det meste enda. Hun fikser sikkert det også., Hun fikser det meste. Hun er alltid glad for å se oss. Hun syntes nok det er blitt litt stusslig etter at morfar døde for ett år siden. Jeg var sur etter bare ha vært alene en hel dag på fredag da mamma og Oscar var hos veterinæren. Etterpå fikk Oscar være med på jobb. Han var jo kjempehappy hele dagen. Grmpf. Jeg blir sjalu av slikt. Men nå får det være nok surmuling. Det er sovetid. Deilig å legge seg ut på terrassen. Hadde en liten tur over kvistene før i kveld. Det er ikke lov. Så da mamma kom ut prøvde jeg bare å se ut som jeg øvde på hopp. Tror jeg ble avslørt

27.05.10. Sommeren kom og gikk, men du så tørt.

Odin her: Er ikke helt samnt at sommeren er helt over, men det ble mye kaldere enn det var. LIke greit det for oss pelsdottene. Varmen kom litt brått på så vi lå der og pesa. Oscar små-eller storhalter sge gjennom dagene. Her en kveld var vi på fortet, og da var han veldig stiv. Ellers så stivner jeg av og til. Er litt kranglete, men mamma og pappa ser det jo på meg med en gang jeg begynner fyre meg litt opp så de stopper meg. Stakkar gamle Oscar sier de. Akkurat som dte bestenaig er min feil, eller??

Er visst teknisk sett det, men når jeg er i godt humør er vi velig gode venner. Oscar er jo alltid happy da, men prøver dempe meg litt. Hva er galt med en liten fight da?? (nei sorry skulle ikke skrive det, mamma kommer med en advarende pekefinger her) OK, jeg vet det ikke er pent. Ellers har vi vært gjennom 17 mai som forløp stille og rolig. Thomas kom hjem og dte synes jo Oscar er så overmåte koselig. D ehar helt eget språk de to der, jeg skjønner meg ikke på det. Mormor var til frokost så vi kunne pelse end bunaden hennes. Så var hun en stund utover dagen. Så kom også pappa sin familie. Det vil si tante Inger måtte være hjemme da katten Tom (han heter det) fødte en kattunge. Mamma har hatt det veeeldig travelt i de siste. Regsnakp i NLBK, klassefestplanlegging, skrevet brev for mormor, sykkelturplanlegging, besiktigelse av Hove til vannkonkuransen og masse annet på jobb. Men nå har det roet seg Klassefesten er ferdig planlagt, bare litt handling og baking igjen før 19 juni. Det har vært valg i NLBK så mamma er ferdig der, bare Gunilla og Liv får fiksa banken så mamma ikke behøver betale flere regninger. Noe på jobb eri boks, men det kommer alltid noe nytt, og sykkelturen begynner i morgen. Så da begynner det roe seg. Det gelder vi oss til for da blir det bedre tid til oss. Tror nok av og til vi går glipp av en og annen tur på grunn av alt hun har å gjøre. Men jeg har hatt mine lørdagsturer med pappa jeg ti byen. Så kan jeg liggebade i fontenene. Jeg liker best sidelengsbading på grunt vann. Deilig. ELler er det de vanlig turene i nærområdene og en mandagstrening. Så det er ikke så velig synd på oss, og bedre skal det bli. Nå sier mamma jeg må logge av da hun må legge seg da hun skal tidlig opp i morgen for å rekke ferga. Men jkeg må nevne den nyyydelige valpen som heter Nando og bor i Sverige enda. Han er visst en Drent på kort, og Skl abo hos Cecilie og Kino. Det var der Karo bodde da han levde. Men han Nando har verdens klokeste øyne. Til og med jeg ser det, så han tror vi blir en mega hund. Til og med pappa kommenterte at han så så allvitende ut. Dere kan se bilder av ham på hjemmesiden til oppdretteren hans. Der skal han bo i sånn ca 17 dager til.

03.05.10 Skjer heller lite

Oscar som skriver: Intet nytt er godt nytt er det noen som sier og det kan vi vel si fra denne kanten også. Det skjer ikke så veldig mye spesielt. Nikolai var hjemme en tur en helg og da han kom hjem fredag kvelden ble Odin litt sjalu og prøvde å ta meg, men da fikk pappa plassert pizzaen kjapt og lempa Odin vekk. Odin skjønte at dette var dumt gjort så han gjemte seg under trappa ett par timer. Men ellers er vi i grunn gode venner. Og aldri noe tull når vi hopper rundt i ganga og hilser når mamma kommer hjem. Nikolai kom hjem da han skulle i barnedåp til svogrene sine. Litt rart det visst. Svogre pleier ikke være babyer. Nå er jo ikke Nikolai gift med Tina heller, men hun har i alle fall fått to halvbrødre som er babyer. Vi har gått våre vanlige turer. Dvs de har bestemt at mamma går kortere turer med meg for at ikke jeg skal bli så stiv og halte, men når vi først har kommet oss ut blir det gjerne Kiwi rundt. Ikke det at det er så himla langt, men da begynner jeg halte. Jeg går ikke mye på asfalten. Mest ved siden av på grusen, men mulig det blir litt hardt underlag. Vi prøver forstatt ut Canosan, men har ikke sett den store effekten enda. Vi får se. Får en og annen Rimadyl. Da blir jeg nesten litt høy sier mamma, ungdommelig ville jeg kalle det. I helga reiste mamma vekk og da hun kom hjem i gjen i går så hadde hun to Leor til og jeg luktet enda noen stykker. Jeg trodde Mira og King skulle være hos oss, men Lene var der også , så de skulle bare luftes før de dro videre og satte av mamma. Pappa og jeg rakk en tur på Myren gård før de kom og så gikk Odin tur sammen med Mira og King. Odin oppførte seg ekemplarisk. PUH, jeg er alltid litt nervøs for at den gutten skal skjemme oss ut. King er halvbroren min og en veldig staselig kar. Mira er mora til King og en flott eldre dame, men litt stiv i bakparten. Mamma hadde gått tur med Mira på lørdag, og så skulle hun inn i hundegården til Nasse. Mamma sto inni, og ville hjelpe Mira over en litt høy tømmerstokk. Så da så ikke mamma katten som kom (men hun visste om dem) Da husket i alle fall ikke Mira at hun var stiv noen plass. Hun bråvendte og føk av gårde. Mamma sto på innsiden av den litt høye tømmerstokken og holdt på å tippe over. Hun kunne nok sluppet båndet, men det tvinnet seg rundt et par fingre og der hang det godt. Så det endte med en litt øm finger med et lite sår på. Man skal ikke skue gamle damner på hårene. Mira er nesten ikke i familie med meg, men det kattegenet må vi jo ha fra et sted. Mamma lukta valp også i går. Det var fordi hun var med Lene som skulle på utstilling på Orre ved Sandnes. Og da bodde de hos Marit og Joi som har Nasse som er like gammel som meg og Apollo som er 4,5 mnd. Da kommer mamma hjem med sånn valpestjerner i øynene. Heldigvis vet jeg at pappa er en fornuftig kar. Jeg har da nok med Odin om jeg ikke skulle oppdradd en valp. Nei noen fordeler må jeg ha som pensjonist. Den som vant utstillinga lørdag var nevøen min Kasper, foran King. På søndag vant Nasse, Nasse og jeg var på valpeshow sammen på Møvig Fort i mai 2003. Tror han vant der også, jeg og pappa kom på siste eller nest siste plass. Siden den gang har Nasse vunnet masse. Og jeg har vel nesten ikke vært på utstilling. Mamma truer med å begynne med meg igjen når jeg blir veteran, men jeg tror jeg skal beholde min litt haltende gange så slipper jeg kanskje det. Men tilbake til Apollo, Han skrøt mamma masse av, sånn en nydleig liten gutt sier hun. Jeg lurer på om jeg skal ringe Nasse og spørre om han er så søt og grei som han høres ut. De snakket noe om Pirayatenner, så litt futt har det vel vært i karen. Men han er veldig lærenem sier mamma Det er jeg også vært hadde jeg bare giddet. I alle fall hadde mamma det kjempekoselig på Randaberg. Og det sier hun uansett om trusselen om at et sovebilde kan legges ut på facebook, uretusjert. Det er visst mye verre enn det som hun la ut her som er noen år gammelt. Odin har faltisk vært på utstilling på Orre en gang, og da tror jeg det ble en blå sløyfe på ham. Er sikker på at hadde jeg vært på utstilling så hadde jeg minst fått rød.

Men nå tror jeg tar kveldsluren min. Kan jo hende jeg treffer noen katter på min vei i kveld som jeg må sprinte etter. Så får vi se om mamma klarer holde, noe hun nok gjør,

18.04.10 Bade Oscar speaking

Oscar her:
Odin har slutta å skrive tror jeg da han ikke alltid klarer forklare sine handlinger. Lurer på om han har det litt fra mamma. Vi bor jo på kysten og det er sjø overalt vil jeg si. Men mamma fant ut at vi kunne gå ned på brygga nedenfor huset og bade der. Dvs pappa mente hvis vi gikk vi helt innerst med sjøbua til Minnie så var det greit å komme uti. Det var ikke så enkelt. Dessuten så fikk jeg vondt i ene forpoten på vei ned, men fikk nå med meg beina. Vi skulle ikke gå så langt. Pappa gikk til Farmor med Odin. De har funnet ut at Odin og jeg har såpass forskjellig gåbehov på grunn av mine vonde ben at nå tar mamma meg og pappa Odin. Så skal mamma prøve å lage et opplegg som er passe langt uten at jeg blir så pinnstiv. I går gikk vi da ikke så veldig langt. Var først hos mormor. Der fikk jeg lefse med smør,sukker og kanel. Den kom oppigjen senere som en litt seig ubestemmelig klump.(skla ikke si hva det så ut osm og de var litt skeptiske helt til mamma kom på at jeg hadde spist lefse) Så gikk vi en rolig tur da vi kom hjem. Og så fant de ut at svømming er sunt. De så nok for mye på barnetv da de var små med den anda som svømte rundt. Først tenkte mamma at det er for kaldt i vannet enda, men så hadde de lest om sånne idrettsstjerner som sitter i 8 graders vann og blir så raskt friske av skader siden det lindrer og blodsirkulasjonen øker. Er det gikt jeg har så er det sikkert ikke like bra. Men de tror det er strekk og betennelse i noen sener jeg har. I alle fall gikk vi til enden av brygga, men der hadde skjedd litt. Det var ikke så lett å komme uti. Mamma fant en liten åpning som dere ser på bildet, men dere ser jo også at jeg rister på hodet. Men mamma er sta så jeg fikk jumpa meg ned. Men uti vannet kom jeg ikke. Var bare løse steiner der jo. Så da fant mamma ut at vi kunne ta det fra andre veien med båtplassene. Så da trasket vi veien dit. Men med båtplassene var det veldig gjørmete og grunt der jeg kunne komme uti så vi gikk nesten tilbake der vi kom fra for der lå det en flytebrygge som vi kunne komme på fra den enden vi var på nå. Siden mine ben ikke er så gode og jeg hadde lyst å bade prøvde jeg meg i vannkanten. Der sank jeg nedi til buken og satt nesten fast. Mamma hjalp meg opp siden hun heldigvis ikke hadde sluppet båndet. Redningsvest hadde vi begge to siden mamma tenkte det var lurt hvis jeg skulle få krampe i det kalde vannet. Og når vi var nesten fremme der vi trodde vi kunne stå så viste det seg at det var i alle fall sigebunn. Mamma sank til knærne og jeg til buken. Og da turde hun i alle fall ikk slippe meg. Men vi kom oss på land igjen, men bena mine føltes i alle fall ikke noe bedre. Noen sier at spnn gytjebad skal være bra, jeg er neimen ikke så sikker. Men det var ikke verre enn at jeg glemte bena på vei hjem da jeg så en katt.

Men mamma fulgte med så jeg fikk ikke jage den. Så da bar det hjem igjen og da ble det kaldt vann på bena likevel. Full spyling av mamma og meg så nå ligger halve mudderet fra Brøvigbukta på terrassen. (litt i alle fall) Og så var det tørking og blåsing. Men ble det svømming på meg? Neida. Mamma har funnet ut vi får finne oss en annen plass. Hun vurderer også en ny tur til veterinæren for å sjekke litt nærmere disse bena mine. Jeg var jo egentlig ganske god da jeg var der sist, men har blitt verre igjen. Men jeg har jo tatt spagaten på glatta av og til og forbenet fikk jeg vondt etter en liten fight med Odin. Men vi sjekka ikke Borrelia sist og kanskje det går an å sjekke om jeg har gikt? Forholdet mitt til Odin er i 99% av tiden meget bra, men den gutten er ikke helt avbalansert så han har noen raptus innimellom. Så det er har vært et par små smell siden den store smellen. Den siste var egentlig greit nok for da ble jeg kvitt den tanna som mamma satt på plass etter hovedkampen. I går kveld begynte Odin å småknurre mot meg, men da han skulle til å gå på tok mamma ham i halen og bakparten ogh pappa stoppet han forfra. Odin bura en liten stund, til jeg gikk i et annet rom, men du så spak han ble da pappa holdt ham. Gutten lå helt på rygg og bare logra. Etterpå la han seg ved siden av mamma og turde ikke røre seg på en lang stund. Hvis de bare kunne fortelle ham at han må ha like stor respekt for litt gamle meg så hadde det vært fint. Men han er jo rar og søt mesteparten av tiden denne broren min. Godsaker kan vi ligge rett ved siden av hverandre å spise og slafser meg i øret gjør han, men så av og til får han sånne anfall. Kanskje de burde sjekket hjernen hans?? Mamma var borte noen dager i forrige uke. Hun sa hun skulle på møte i Malmö, men det rare var at da hun kom hjem luktet det veldig leotispe og jeg er ganske sikker på det var Grappa det lukta. Det stemte ikke helt. Mamma fløy til Malmö. Det tok to timer og 45 min. Men så kom denne askeskya fra Island som alle snakker om. De snakket om askmoln disse svenskene så det tok litt tid før mamma skjønte helt hva det var, men skjønte jo etter hvert at dette var litt mer enn vanlig tåke. Så da hun var feridg på møtet var det å vurdere mulighetene. Sove i Malmø og fly hjem på fredagen? Men ingen visste om det kom til på gå fly fredag. Godt hun ikke valgte den varianten, for i dag er det søndag og ikke har det flydd noen fly enda mellom København og Kjevik. Så var det alternativene da. Ferge fra København til Oslo og så hjem, eller tog gjennom Danmark eller Sverige. Thomas på møtet foreslo tog til Strømstad og så ferge til Sandefjord. Ikke så dumt da kunne mamma komme seg til Liv. Pappa sjekket ferga til Oslo. Der begynte det bli fullt og turen kostet 3100,- Ferga gikk kl 17 og var i Oslo 09.30 fredag morgen, og klokka var allerede litt over tre og mamma var i Malmö enda, men det hadde hun rukket. Mamma Spurte heller på stasjonen i Malmø hva de hadde for alternativ. Jo hun kunne komme seg til Strømstad i løpet av kvelden. Så viste det seg at hun kom til Strømstad 22.33 og ferga gikk 22.30. Og ville de vente fem min med ferga da hun ringte bookingen på Colorline. Neida. Hun ringte igjen fra toget senere på kvelden, men de ville ikke love å vente, men hvis hun tok taxi si stedet for bussen siste biten (hun måtte ta buss et lite stykke da toget ikke gikk helt frem) så kunne hun jo være heldig å rekke det, men ferga gikk 22.30. Da mamma nevnte det for den hyggelige konduktørdamen så hadde hun allerde bestilt taxi for en annen mann noen stasjoner før Strømstad så da fikk mamma være med ham. Veldig hyggelig fyr, og rakk de ikke båten måtte de bodd på hotel. Men det gikk. 10 min før ferga gikk var de på havna. Så da kom mamma til Liv og Grappa kl 01.15. Heldig for mamma at Liv er sånn B-menneske. De måtte jo prate litt også og Liv skulle til Bergen på utstilling fredag så de måtte bruke natta til prating og litt vin. På fredag kjørte mamma med Liv til Foksrød så tok mamma bussen hjem. Og etter 25 timer var hun hjemme. Så glemte hun at bilen sto på Kjevik så den hentet de på lørdag. Litt tungvint når sånne fly ikke går, men det er tryggere å holde seg langs bakken hvis asken kan ødelegge flyene. Når hun kjørte med toget så hun masse fin kyst og laaaaange strender. Sikkert uten gjørmebunn. Eneste fordelen for mamma etter gjørmebadet i dag var jo at hun måtte vaske joggeskoa så de er ikke tørre enda så det ble ikke noen joggetur på henne i dag. Men hun har masse annet fornuftig hun heller burde ha gjort så det er nok ikke så farlig. Støvesuging og jobbing er alternativene.

27.03.10 Uken før den stille uke

Jeg har skjønt at jeg de siste dagene har ligget ganske tynt an, men jeg satser på at sjarmen

får meg gjennom dette også. Mandag var vi og trente med Bente og Angus. De hadde plutselig begynt å trene fotball på Møvig, men vi dro til Montér. Der var det veldig greit. Det regnet, men etter litt brumming lot jeg Bente stå under bakluka når det jabba. De jabber mer enn de trener de der to damene. Men greit nok. Tirsdag ble det ikke noe SIB da mamma kom sent fra jobb og skulle i syforening. De holder på med noe datagreier. Og der var det en som hadde samboer med Riesenschnauser som kunne det meste. Den hadde vært redningshund og i militæret og var nå pensjonist. Samme mannen var på jobben til mamma da Peder ringte mamma på torsdag. Peder sa på telefonen til mamma at det var et rent he.... her hjemme. (Jeg kan jo ikke skrive sånne ord) Før den telefonen hadde jeg fått så mye kjeft av Peder at du aner ikke. Tror jeg skjønner hva Peder kjefta for, men hvordan kunne han vite at det var jeg som begynte????? Cecilie foreslo her at jeg trengte forsvarsadvokat og det er i grunn sant. (Jeg savner Karo, anhadde sikkert forsvart meg, men godt Cecilie er litt på mitt parti. Takk Cecilie) For sånne advokater skal bare si det som jeg sier ikke sant??? Nå har jeg ikke tenkt å brette alt ut i detalj her men jeg kan nok innrømme litt nå. Det virker som det har roet seg her hjemme og at jeg ikke tenger advokat. Okei da det var nok jeg som startet. Men Oscar pleier gi seg nesten med en gang når jeg går på ham. Det ble liksom litt trangt ute i ytterganga og jeg ble litt sur, og så tenkte jeg at nå er jo ingen hjemme. Sist jeg var bortpå Oscar dro mamma meg vekk etter ene bakbenet. Dessuten så hørte jeg henne si her en gang at det skjer aldri noe når vi var hjemme alene. Og hver gang mamma sier at nå har vi ikke gjort sånn, eller det har vi aldri gjort, og jeg hører det så kommer den slemme fyren inne i hodet mitt, han med de horna, og sier: Motbevis det! Så jeg gikk på jeg, men tror du han derre storebroren gav seg, neida. Han ville sloss, jeg vil jo egentlg bare true litt og si at selv om du er eldst så er du ikke så tøff ( nå hører jeg mamma kremte bak meg, hun mener visst jeg pynter litt på historien nå, men hva vet hun om det???) Jeg må holde meg til det sannsynlige ellers truer hun med å legge ut de verste bildene av det Hansenske hjem før nedvask. I alle fall så sloss vi og dette var alvor. Oscar gav seg ikke og vi havna under trappa. Jeg ble så forvirra at jeg vet sannelig ikke helt hvem av oss som gikk av med seieren. Så slikka vi hevrandre litt renere, tenkte at da ser ingen at vi har sloss. Vi tenkte ikke helt på blodsølet på vegger opptil 2 m over gulvet og på gulvet. Og skrapene vi fikk på snuten. Jeg la ut bilde av meg selv her. Oscar ser noe værre ut (der skylder jeg på at de ikke reparerte hjørnetanna mi skikkelig i sin tid) Hadde jeg lagt ut bilde av Oscar så er jeg redd det kunne bli sånn mobbehets mot meg. Nå ser det jo ut som det er litt synd på meg også eller?? I alle fall inngikk vi en avatale etterpå at vi skal være venner heretter. Og så gikk Oscar opp og la seg. Så kom Peder hjem. Det var da jeg skjønte at det var litt spor på vegger og gulv etter oss. Peder ble ganske bleik da han så det og bare fant meg. Han var bare opptatt av å finne Oscar. Han var visst redd for at jeg hadde kverka ham. SÅÅÅ slem er jeg altså ikke. Men kjeft fikk jeg altså. Og så måtte jeg ligge nede hele natta mens Oscar fikk ligge på soverommet (som vi selvfølgelig ikke pleier sove på

) Og i går lukket de oss i hvert sitt rom da de gikk på jobb. Men da Peder var hjemmom lukket han ikke døra helt. Så da la vi oss helt inntil hverandre og sov videre. Litt pinlig da vi sov så godt at vi ikke hørte at pappa kom. Det er jo ikke så maskulint å ligge sånn tett inntil, men vi rakk ikke flytte oss. Men pappa rakk ikke ta bilde i alle fall. Jeg liker ikke sånne intimbilder. I dag er vi fortsatt slitne så vi sover for det meste. Mamma tok oss med i dusjen. Jeg er så flink og ble med helt inni, litt trangt i 60x60 dusj med mamma og meg, men det går. Sikkert fordi mamma har gått ned 10 kg siden jul at vi begge fikk plass )smiske smiske) Og da ble jeg pen og ren på hele meg. Oscar er ikke så happy med bading så han hadde bare forparten inne, og så gikk han ut og ristet seg halvveis i vaskinga. Det var mamma veldig glad for for nå har hun sånn litt blodfarget vann over hele badet. Det var litt størkna blod å skylle ut av pelsen. Vi kan vel konkludere med at dette ikke var den mest vellykkede uka i våre liv. Men de er ganske tilgivende av natur her i huset så jeg blir visst ikke kasta ut. Det skal mer til, men jeg har skjønt at jeg fikk noen prikker i oppførselskortet mitt så jeg får vel gå rundt å se uskyldig ut en stund. Men nå er det påskeferie og vi skal være hjemme. Pappa skal ha fri, mamma skal jobbe, Nikolai kommer i dag og Thomas i morgen. Da blir det akkurat som i gamle dager. De lagde nå litt action disse gutta av og til også om ikke så blodig som det vi klarte. Det vil si de har visst vært ganske fredelige opp i gjennom, men det var noe med et skrujern som ble kastet, men lagde hull i en dør i stedet for å treffe Thomas. Godt noen har gått foran og lagt lista. Og som mamma sier, med den tanngarden vi har så kunne vi gjort mye mer ugang enn det vi gjorde. Og mamma tåler blod så hun besvimte ikke akkurat av å se oss, huset og det å vaske det bort. Eneste problemet er hvis dette huset virkelig ble et mistenkt åsted en gang og de kommer med UV lys så ville de nok kunne påvise skjult blod både her og der!!! GOD PÅSKE alle sammen. Det er jo sånn sett en blodig høytid og jeg kan jo prøve å dekke meg bak at det var en fyr en gang som døde for våre skyldnere, men jeg skal ikke trekke den for langt trur eg.

20.03.10 helg!

Mandag var det trening med Bente, enda litt kaldt (for de på to bein), men veldig trivelig. Så får vi se hvor lenge det er før det blir treninger på Møvig og vi må finne ny trening plass. Vi dyra oppførte oss eksemplariske og Oscar husker stå kommandoen nesten enda. Da vi kom hjem tok mamma oss begge i bånd da det så tomt ut i gata. Det er glatt enda og 2 x 65 kg er litt i overkant hvis det kommer katter eller andre interessante vesener. Plutselig kom det en jogger. Jeg hoppet litt mot ham, men Oscar var i veien så da tok jeg han i stedet. Det syntes ikke mamma var så kult. Og hun holdt jo i båndet så jeg kom ikke så langt når hun fikk bestemt seg for å slippe Oscar. Oscar sto jo bare og dempet og skjønte ikke at han kunne gå. Jeg roa meg jo etter hvert og så gikk vi inn. Er ikke så langsur. Mamma sier jeg er litt ond. Det syntes jeg er en kraftig overdrivelse. Tirsdag var det SIB igjen. Veldig hyggelig. Det vil si folka har det kjempehyggelug og prater masse og glemme nesten hente oss

. Men vi fikk jo søkt til slutt. Det var veldig mørkt i kjelleren. Pappa kikket for å se om han kunne se meg, men da var jeg kommet tilbake til pappa og han kjente plutsleig jeg var der. Mamma var litt vel optimistisk på Oscars vegne så han måtte få litt hjelp etter hvert. Han ble litt frustrert. Men vi koste oss. Masse gode lukter i det bygget og jeg er ganske sikker på at de folka som vi skulle finne kunne ha funnet veien ut selv men, det er jo hyggelig at de lar oss hjelpe dem. Aina hadde en skikkelig søt valp og han var kjempetrivelig og eide ikke høydeskrekk når han jumpet fra fang til fang.
Resten av uka har jeg oppført meg eksemplarisk med Oscar. Han halter fortsatt etter turen i går, så i dag ble det pause. Nå skal mamma prøve med noe som heter Canosan og se om det blir bedre. Hjelper nok når snøen forsvinner også så han ikke jumper opp i snøen lenger. Vi får se. I morgen håper jeg pappa tar meg med på vaffel i Markens. Selv om vi har fått litt vaffel her hjemme også de siste dagene. Mamma driver og teller på knappene om hun skal bli litt student igjen til høsten. Hun var det da jeg var valp og menneskene her var små og de bygde hus og jeg vet ikke hva så nå har hun jo mye bedre tid til det. Ikke sliter pappa seg ut på unger og dyr heller. Så alt ligger til rette, men mamma er muligens blitt litt lat med årene. Hun tenker litt. Hun studerte noe som heter Helse og sosialinformatikk den gang og har visst lyst ta et fag til og skrive en opggave. Hun finner nok alltid et tema. Syntes jeg hører noe om Sympati (det skrives visst SymPathy) Og da er det er det visst ikke sine følelser overfor meg hun snakker om. Det er visst over ett år før den oppgaven blir aktuell i alle fall, først må hun ta ett fag. Den dama er ikke helt riktig klok. Ikke har hun tenkt å bruke det til å bytte jobb heller. Ellers har hun brukt nyåret på noe veie greier som heter Libra, og nå har hun blitt mindre enn før. Hun har visst tenkt å bli enda lettere. Men hun må passe seg for plutselig er hun i den letteste enden av båndet:) Og så krysser vi fingrene for de Liv og Lene og dyra og andre kjente som er på hundeutstilling i Malmø. Du skulle vært her sendte Liv melding på FB til mamma om, men det var jo ikke lett for mamma å vie da de ikke hadde sagt noe til henne. Tror jeg skal klype Liv i baken hvis hun kommer på besøk. Apropos besøk, vi skremte en kamerat av Pedre litt i dag. Det var Peder sin feil. Han kameraten har aldri vært her og Peder sa til ham at han behøvde ikke ringe på, bare kom inn npr du kommer. Det er litt feigt når vi er på innsiden. Jeg sa fra at han kom, men men behandlet ham meget fint. Oscar husker ikke alltid ar vi er voktere så han sa ingenting.

09.03.10 Karo til minne.

I dag hadde vi egentlig sånn en flott dag. Mamma kom hjem fra jobb og skar opp pølser og annet snop og det minte oss om gamle dager da vi trente på Møvig fort i SBK med mange andre trivelige hunder og eiere. Deriblant Karo som var på god vei til å bli 16 år og vi trodde han skulle leve evig. Sånn gikk det ikke, og i dag døde Karo. Fryktelig trist, men selvfølgelig aller tristest for Cecilie. Enda godt hun har Kino til trøst selv om Kino er en katt. Karo var Elgador av ypperste klasse og aktiv til det siste. Sist vi traff ham var i Urdalen i høst da vi var og sjekket et vann der borte. I fjor vår gikk Oscar på vannkurs. Karo avsluttet flott med bestått SOR som 15 åring.

Det artige med dagen i dag var at vi traff mange gamle og noen nye kjente i bygget. Det er over tre år siden vi gikk Søk i bygg sist. Oscar rota litt første runden, men så var han på hakk. Jeg var med fra første søk. Var bitte litt skeptisk da mamma sendte meg ned i den aller mørkeste kjelleren, men pappa var inne i der og noen måtte jo geleide ham ut. Så det har vært både en veldig flott og trist dag.

07.03.10 Borte bra, hjemme best.

Det skjer ikke så veldig mye, men vi har vært en tur på Hovden. Oscar sitt bakben er såpass vondt at det ikke ble noe skitur. Dessuten jobba pappa for det meste og mamma måkte og hadde seg skitur alene, Peder og Petter gjorde masse forskjellig, i bakken, badeland, langrenn og spark. Vi hadde fint vær og det var mye mindre snø enn i byen. Og jeg eide hytta fant jeg ut. Det ble jeg ikke veldig populær på. Vet ikke om jeg egentlig vil snakke om det, men det går ut over Oscar gamlefar når jeg får sånn infall av at dette territoriet er mitt. Gikk over da vi kom hjem. Til mitt forsvar vil jeg si at det er ikke min feil at de ikke har gjort den hjørnetanna mi mindre skaprp for jeg er ikke så hardhendt som Oscar ser oppskrabla ut etter at jeg har gått ei runde med ham. I går hadde vi besøk av Rex sine foreldre. Mette var veldig gøy å leke med ute i snøen, men så kom vi litt nærme Oscar som ikke hadde spist opp godbiten sin. Følte han sa litt sånn æda bæda har du spist opp din du. Da ble jeg litt sur og tok han ett tak. Mamma ble enda surere og så bar det på rommet igjen. Men det skal jeg ha at jeg kan ligge stille alene på et rom lenge uten å klage. Der er jo Oscar pipe-gutt ikke veldig tålmodig. Han er veeeeldig selskapssyk. Jeg syntes egentlig det er ganske deilig å ligge for meg selv på et kaldt rom og slappe av innimellom. Nå smelter snøen noe veldig, men mamma hiver inn mer snø inn i hundegården for å bli kvitt den på terrassen. Så det blir vel ikke snøfritt før i juni hos oss. Mamma var veldig godt i gang her på torsdag med vårrydding av snø, men på fredag lavet det ned igjen. Men det er pent når det er noen minus og har sluttet og snø da vi var på kveldstur. Rensllig er det også. Men Oscar skal jo absolutt opp i fonna med det vonde bakbenet og det blir jo ikke bedre av det. En dag her skulle han hoppe inn fra hundegården, da skled han på gulvet og da hadde han det skikkelig vondt. Han hylte en stund, hinket ut, men kom inn igjen etter ett kvarter og gikk greit. Men han har definitivt en strekk som ikke vil gi seg, Blir sikkert bedre når snøen og glatta forsvinner.

12.02.10 Søt som liten søt nå

Vi begynte så fint i forgårs da jeg hadde bursdag, men så begynte mamma finne gamle bilder og lage album på Facebook av meg og det ble heller ikke ferdig. Men jeg hadde en helt OK fødselsdag. Ble sunget for og fikk griseører og kos. Må vel si at jeg har blitt en veldig greit hund med årene og innimellom er jeg vel så fornuftig som han storebroren min. I går kom Nikolai hjem en tur. Det var hyggelig både for mennesker og dyr. I går formiddag var det skikkelig action rett rundt huset. Noen unger mente de hadde sett en mann gå gjennom isen. Det var helikopter, ambulanse og dykkerbil samt politi som var i området. Pappa så det i avisen og sendte det over til mamma. Mamma så for seg at vi hadde rasert stua hvis de hadde vært på terrassen. Men de var ved nabohuset og vi hadde ikke ødelagt noen ting. Pappa lurte på om egentlig Oscar burde gå med SOR sløyfa på seg når vi er alene hjemme i tilfelle noen trengte en redningshund. Mamma sitt forlsag var at vi har en plakat utenfor hvor det står. Her bor en redningshund og en vakthund. Husk å velge riktig

. Skulle vel redda litt jeg også var jeg nødt. Det er vannkurs igjen til våren. Og jeg er bedre på apport enn Oscar så det så. Vi får se om mamma tar meg med i år. jeg vil jo egentlig ha sånn SOR sløyfe jeg og. Men mamma vil helst ha med pappa også da. Vi får se. Jeg slipper i alle fall utstilling på Sørlandsspesialen i år. Mamma skal på kongress i Oslo

. Utstilling er i alle fall ikke moro. Jeg er jo grei gutt, men blir litt grumpy. Kommentar jeg fikk i fjor, og mamma syntes det passer litt godt på meg. Men ellers er jeg veldig happy for tiden. Veeldig lite Grumpy på hjemmebane. Og i alle fall ikke når pappa og jeg er på Markens en lørdag, men vaffel. Tror ikke jeg vil ha med mamma til byen. Hun har vært med to ganger nå, og da har vi ikke funnet vaffelselgere. Nå glemte jeg nesten å nevne at vi endelig har begynt treninger med Bente igjen. Fant ut det er veldig bra lys på Møvig skole. Så mandag var vi der. Og jeg oppførte meg helt Konge. Gikk meget rolig bort og hilste på Bente og Angus tittet jeg bare på et par ganger. Erjeg blitt voksen og avbalansert eller??
Oscar kom også på nett etter hvert og husket nesten stå kommandoen. Vi blir jo ikke akkurat overtrent i denne familien vi bor i. Men vi er egentlig lydigere enn de gir inntrykk av at vi er her i huset. De er bare litt vel forsiktige av natur. I kveld gikk vi Kiwi rundt. Ny senhets rekord. Var hjemme nå klokken ett. (om natten) Det er visst OLl åpning klokken 3. Tror jeg heller sover. Oscar rota vonde benet opp i ei fonn, og nå halter han mer. Til søndag er det morsdag, Valentine og Fastelaven. Pappa har lovet mamma kort med hjerte. Inni i hjertet skal det stå. Hei mor, skal vi spise bolle, eller var det det at det skulle stå bare Hei mor, skal vi bolle? Sånn var det visst. Jeg skjønte ikke helt den jeg, men det er sikkert morsomt. Nå begynner det skje ting på TV så vi setter over til OL!

30.01.10 Lørdag morra blues!

Har vi det greit, eller?? Hvis noen syntes det ser ut som Oscar ligger i mamma og pappa sin seng er det selvfølgelig helt feil. Og at jeg ligger på gulvet på samme soverom er også helt feil. Vi oppholder oss jo ikke på foreldresoverommet, neida. Så det er bare syner dere ser. Men jeg tenkte litt da jeg tittet opp på gamlefar Oscar at det kommer noen privilegier med å bli eldre. Han ble enda mer bortskjemt da han haltet og de tenkte at nå hadde virkelig Oscar blitt gammel. Vurderer å halte litt noen dager, men er ikke sikker på at det har samme effekten. Jeg er jo tross alt ikke fylt fem enda. Dessuten akkurat på dette rommet ruler Oscar. Maten ruler jeg. Vi har alle våre oppgaver. Det finnes ikke dominans når man ikke har en ressurs å forsvare. Noe sånt sa hun Manimal dama da mamma var på kurs en gang og det var egentlig ganske godt sagt syntes hun og vi. Så vi fordeler oppgavene Oscar og jeg. Og nå er han blitt så pigg igjen at jeg ikke prøver meg på negativ fysisk kontakt (det var da en veldig fin må å beskrive slossing)Og den negative fysiske kontakten varer aldri i mer en 15 sekunder, og med bare noen småskrubb. Oscar er jo en kløpper til å dempe når han er i form da. Er feigt å angripe noen som ser bort, er jo ikke helt dum jeg heller. Men nå er i grunn alt som før bortsett fra at Oscar får lov å ta lørdagsmorraen i det nye satengsengetøyet, fint skal det være. Nå er vi jo veldig pene og rene for tiden da det er skikkelig vinter. Dvs det var mildvær et par dager, så kom den vanlige "practial joke" fra væregudene. Vi legger snø oppå så inger ser hvor isen er. Mamma og pappa har fått nye brodder eller mer kjettinger til under skoa. De funka veldig bra de unntatt på veldig stålis. Ikke godt i ryggen det der. En annen ting jeg tenker på en sånn lørdagsmorra som ingen står opp, de bare fyller senga med Pc'er kaffi og avis, er at nå har sikkert Charg og Ailo vært gjennom to treningsøkter før vi har stått opp! Vi er forskjellige både mennesker og dyr. Og godt er det at alle finner de de trives best med. Vi er nok av de mer bedagelige anlagte, og nå har vi blitt så gamle at vi tør innrømme det! Vi trente litt i går kveld

. Da vi kom ut og skulle gå tur så var det en utagerende tibbe nede på veien. Og Oscar bare kikket på ham og jeg klarte også holde meg sånn ganske greit. Jeg skjønner at mamma og pappa ikke setter pris på vokteren i meg av og til, men se det fra et hundeperspektiv. 1.Den tibben var praktisk talt inne på vår eiendom. 2. Jeg kommer ned min egen trapp og så begynner den å børte seg. Og så skal jeg ikke få lov å jage den dit peppern gror. Jeg syntes samfunnet stiller alt for høye krav til min adferd når jeg ikke får lov til det. Hadde jo bare tenkt å si ham et alvorsord ikke filleriste ham helt. Ellers så har denne januaren foregått i vanlig tempo og ativitet med deilig vinter. Litt turer på Fortet når vi vet at det er tråkket løype til oss med den samme aktive familien i Voiebyen som før nevnt. Vi var litt lei Sjøstrand rundt så vi har gått Kiwi rundt i stedet. I går gikk vi Sjøstrand rundt, men litt vri på hjemveien da brøytebilen kom på gangstien. Nå har vi dradd oss så lenge at papppa begynner bli redd at vaffelselgerne har gått hjem så vi kjapper oss til byen, mamma begynte storrengjøring forrige helg og fortsetter i dag. Syntes pappa har en god deal der. Pappa malte ferdig peisen og måket forrige helg og laget mat. Han skal handle i dag da mormor kommer til middag i morgen. Det er koselig for da får vi ekstra kos. Morfar var jo ikke så veldig glad i å kose med oss, som han alltid sa, "æ har aldri vært uvennår med noen hund, men vi trengår ikke hilse så veldig" Morfar hadde blitt 87 år på mandag, det er mange år det. Jeg blir 5 år 10.februar. Mormor kunne jo egentlig fått seg hund nå som hun er alene, men hun komme seg ikke ut så lett når det er glatt og klarer ikke gå så mye tur, hadde blitt mye innehund, og den hadde nok blitt borskjemt og feit

. Hmm lurer på om jeg skulle tatt meg en ferietur der? Bortsett fra at noen måtte ha kommet og luftet meg. Men nå må æ løbe ellers rekker æ ikke vafflana i byen!

10.01.10 Odin rasker over isen

Mamma og pappa hadde den geniale ideen at vi skulle gå Andøya rundt på isen og også til Bragdøya. Det de raskt fant ut at jeg kunne holde meg på bena, mens Oscar ble litt stressa og bare spant rundt og syntes egentlig det var litt vanskelig. Han inntok helst liggestilling og så ut som om der hadde han tenkt å bli liggende. Men da hadde han jo frosset ballene av seg. Oscar håpte vel den ville tine så han kunne svømme hjem.

Sjøisen pleier visst ikke være så veldig glatt, men det var den nå så det var ikke så enkelt. Og siden Oscar akkurat har vært halt og nå er fin så var det litt dumt hvis han fikk vondt. Tenperaturen var -6 grader så de var rene sommeren Nåt til i går var det -14. Så isturen med oss ble ikke så lang. Vi likte oss best på land. Men de sendte oss hjem igjen og gikk dit selv. Det er ikke ofte en kan gå så mye rundt på isen og de snakket med en som fisket og han sa isen var 28 cm tykk. Det skulle holde det. Alt iver 6 cm var trygt å gå på sa han. Men å komme på isen rundt hele Bragdøya ble litt vanskelig. Ute i Steinsundet begynte det bli åpent hav igjen. I dag var mamma og en kollega på Flekkerøya og gikk på ski. Det skjer heller ikke hvert år. Og i dag var det enda varmere ute. Mamma er ingen kløpper på ski så vi fikk ikke være med.

Men vi skla få tur senere i dag så det så.

05.01 Oscar har et veldig fint skjelett

I alle fall den delen av kroppen de to røntgen bilder av var det ingen ting å si på. Hofter, knær og ryggvirvlene var helt fine og glatte uten noen forklakninger. Oscar har gått mye bedre de siste dagene også, og jeg tør ikke børte meg på ham lenger heller så han er så frisk så. Antagelig har han bare hatt en skikklig strekk og noe betennelse i muskel eller sener. Når har han fått betennelsesdempemende medisin så nå blir han nok helt pigg igjen. Det er vi kjempeglade for. En stund trodde vi han var på vei til å bli gammel og krank.

03.01 Undrenes tid er ikke forbi.

Catja og Kahlua.

Lurer på hvor ofte man opplever at det kommer to leotisper forbi og som til og med kommer opp for å hilse på??

Det skjedde altså i går. Ogvi fikk endelig uttelling for at vi bjeffer når noen går forbi. Peder ventet besøk i går og trodde det var de som kom, mem så var det en mann med to leotisper som var utenfor. Og han kom opp og vi hilste gjennom gjerdet. Men så fikk Oscar slippe ut og hilse på dem. Mamma og pappa husker hvordan det var da Oscar og jeg sloss om Hvito så vi fikk ikke slippe ut samtidig. Selv om det var en tispe til hver av oss. (litt trangt på terrassen) Da husket i alle fall ikke Oscar at han hadde vondt noen plass. Skikelig futt i gamlefar og han lekte og lekte. Catja som er 6 år gav seg, damer er som regel ikke så lekne som oss gutta. Men Kahlua på ca. 2 år holdt ut og det gjorde Osar også. Så endte det med at jeg ikke fikk komme ut og leke en gang.

De sa de kom forbi i dag også, men vi har ikke sett noe til dem enda. Mamma har til og med børstet oss så fine atte. Lurer på om jeg rett og slett gikk glipp av hele moroa.

Men hyggelig for Oscar da

. Han var jo litt stiv etterpå. Men i grunn ikke så verst i dag så han taklet det fint. Men jeg fikk kveldstur til byen i alle fall da Thomas mistet bussen og pappa kjørte ham inn så tok vi en pub til pub runde, dvs vi gikk vel egentlig bare forbi. Tror ikke det er lov med hunder på pub, og det er i alle fall ikke lov å drikke alkohol for mennesker som kjører bil. Nede på bukta begynner isen bli sikker, så det begynner bli litt liv der nede. Kanskje vi må sitte klar når det blir mildvær og passe på at ingen går gjennom isen og må hentes opp. Ellers er det slutt på juleferie. Thomas reiste tilbake til Oslo i dag så da blir det mindre kos. Nikolai blir hjemme en uke til. Så feiret vi pappa sin fødselsdag på forskudd siden Thomas skulle dra. Han fikk tøfler av gutta og klokke av oss og mamma. Pappa mistet klokka si på stranda i Spania i sommer. Men som nevnt før om åra er den største fødselsdagspresangen pappa noen gang har fått er da de hentet Oscar hos Liv i Sandefjord 4 januar 2003. Så i morgen har Oscar bodd i dette huset i 7 år. Og det syntes på gulv og vegger og til dels i sofaene

. Nå er vi klare for tur. Har ikke blitt så kjempemasse turer i jula selv om det er har vært fint vær og kaldt. Når det ikke har vært selskaper og besøk så har i grunn mamma ligget syk, så det har blitt litt stusslig, men nå er hun bare snufsen og kroppen er nesten OK, med unntak av noe vondt i en muskel under skulderbladet.