 |
|
|
 |
|
Oscar sovnet stille inn natt til 1.juli 2011
Oscar sovnet stille inn natt til 1.juli 2011
4. desember 2011
Tror ikke vi gidder nevne det med hvor ofte vi oppdaterer her inn. Det er ikke mye tegn til vinter her på Sørlandet i alle fall, men vått har det vært i høst, men tørker innendørs heldigvis. Pappa har vært på jobbtur på Filippinene i gjen og også fått dykket en del så han kom hjem med bilder og filmer av mange rare skapninger og mamma er litt misunnelig for at hun ikke fikk være med denne gangen. Mamma, Peder og jeg har kost oss hjemme vi. Av en eller annen teit grunn kom mamma på at de ikke gadd gi meg pølse mer, de kjøpte tørrfor Å godt er det på en skala? Men jeg jeg hevnet meg med store mengder avføring så det ble stress å plukke opp etter meg så nå i går kjøpte pappa skikkelig pølse igjen, og ett dyyrt pressa bein, men om det er dyrt så virka det ikke så godt så jeg har ikke giddet spise det. Mormors leverposteibokser derimot, de er greie å spise. Det synes ikke mamma var så stilig. Mormor prøvde si spytt ut, men det var jo litt sent. Men jeg har klart meg fint. Det var bare en bitte liten boks. Ellers har vi gått turer i nabolaget, mamma er og blir ett nattdyr. Er trøtt når hun kommer fra jobb og sover middag og jobber litt eller ordner noe i huset så er det tur. Helt greit det, da får jeg alle luktene fra de som har godt før på kvelden. Fikk meg en bytur, men bare til jernbanen for å hente Tante Åse, litt feigt for da trodde jeg at det var pappa som kom hjem. Så solgte mamma unna noe av utstyret vi ikke bruker. Jeg trenger ikke fem madrasser og og Gapyvestene til mamma og pappa er jo heller ikke så velidg i bruk. Kari trengte dette og hun er jo bitte litt mer aktiv enn oss Kari ble litt bekymret da mamma sendte med biteskinn, langliner, og ett par seler. Hun lurte på om vi hadde lagt opp helt? Neida kunne vi svare. Biteskinn har aldri vært mi greie, Oscar som drev med slikt, og vi har igjen langline, frisbee, vannsele som er mye flottere enn de vi gav vekk. Det sier vel mer om at mamma er litt vel god på å handle i perioder og så sliter vi det ikke ut som andre gjør. Så det er ingen grunn til bekymring. Heidi er ikke så redd for meg som før, men han blir litt stressa når jeg er i nærheten, men kommer av og til ut fra rommet til Peder. Jeg er kjempesnill jeg altså, men Heidi er bare litt skeptisk og det er lov. Problemet er at mamma er mye mer allergisk mot katt en hund så hun måtte få mer medisiner, men så har hun funnet ut at katt er i alle fall ikke så lurt å ha i hus. Men mamma er ikke sånn som kaster ut det hun er allergisk mot, i alle fall ikke så lenge det er levende saker som katter, hunder og bevegelige hybelkaniner. Så hun snufser i vei, men det begynner å hjelpe med nye medisiner. Og Heidi er jo Peders katt så han tar henne med når han flytter en gang. I går skulle mamma vært hos Liv på pinnekjøtt i Sandefjord, men istedet ble det julefest hos Sissel og Geir da hun hadde svart ja til det først og på fredag var det pappas jobb som hadde julebord. Så det er ikke såå mye jeg har sett til pappa siden han kom hjem torsdag. Og i går var han skikkelig feig. Det var lørdag og jeg hørte at han skulle til byen og så fikk jeg ikke være med. Da lå jeg i ganga og deppa leenge. Og det er egentlig derfor jeg ikke gidder ha det beinet. Tilgivelse kan ikke kjøpes!!
18.10.11 Du som tiden flyr
Jeg begynner tydeligvis å bli gammel, siden tiden går så raskt. Ikke driver jeg med noe veldig spesielt for tiden annen enn å være voksen, veltilpasset snill og grei hund. Til og med Heidi(katten) er jeg kjempesnill med. Han synes jeg er litt stor, men hvis det passer ham går han rett forbi snuten min og jeg ligger helt stille. Det mamma ikke er så fornøyd med at jeg er snill med er skjærene. De lar jeg også bare labbbe inn i huset fra hundgården. Hvis de vil inn å varme seg litt må de jo få lov til det. Men mamma er ikke glad i fuglebæsj. Jeg trodde de var husrene slik som meg jeg. Ellers har pappa og mamma rukket en tur til Filippinene igjen. Mamma blir så opptatt i et prosjekt etter hvert at det var siste mulighet i høst og pappas siste tur (at det ikke ble siste turen hans er en annen historie) Jeg behøvde ikke dra på kennel denne ganga da Peder var hjemme. Peder jobber skift og er ganske ofte hjemme så det synes jeg er koselig. Turer får jeg også. Så vi har det helt fint vi. Det er sikkert ikke helt bra å innrømme, men jeg stortrives som famniliens eneste hund. Det er kjempeavslappende. Jeg gidder ikke bjeffe på de som kommer hjem til oss, og sjelden i hundegården også. Bare litt i går da Dennis var på vei opp trappa. Jeg savner jo Oscar innimellom, for jeg har jo ingen å terge på eller samarbeide om masing på mamma og pappa med, men jeg klarer det ganske godt alene. Når mamma og pappa drar på ferie så dykker de. ( bildet er fra deres ferie, ikke min vanntrening) Det morsomme var at han ene de dykket med som var fra California kjente tante Bjørg. Verden er ikke mye stor til syvende og sist. Mamma har vel insett at jeg er nok ikke den mest ihuga redningshunden så det er best hun er svømmedyktig selv. Og de savner meg ikke såååå mye når de er av gårde. Det er mange koselige hunder på strendene, og flesteparten ser ganske så velpleide ut, men noen unntak. De har ikke sett så store hunder som meg, og det er nok litt i varmeste laget for meg der nede. Men så lenge jeg kan kose meg hjemme med Peder så klager jeg ikke. Var litt kjedelig da mamma kom hjem sist siden hun hadde tatt med seg en mageinfeksjon hjem, men jeg fikk i alle fall masse kos da hun lå på sofaen noen dager. Pappa skulle være borte hele denne måneden, men så plutselig kom han hjem igjen, men reiser visst i slutten av måneden igjen, men da er det siste turen sier han. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg har ganske mange fans i Filippinenne. Pappa skryter villig vekk, og de syntes jeg ser utrolig stor ut, og det har de jo helt rett i. Vi er litt trege med å gå inn på hjemmesidene til de vi kjenner, men i dag var jeg og mamma inne på Mamilis sin side og den var jo blitt skikkelig ny og fin. Blogg har Liv også fått så nå kan vi følge bedre med på hva de driver på med der borte i Sandefjord.
29.08.11 vanntrening og to joggeturer????
Det har bikka for mamma. Ok vanntrening er greit nok, jeg er jo mer opptatt av det foregår på land, så jeg slapp billig unna og fikk hjem igjen med pappa. Passet meg ypperlig. Mamma var igjen på Møvigstranda og trente med Kari, Charg, Azlan, Nando og Cecile. Henne om det. Så jogget hun hjem i våtdrakt, men hadde klær utapå så hun ikke så helt håpløs ut. På lørdag morgen vekket jeg mamm halv 8. Pleier aldri funke noe særlig å vekke henne tidlig, men hun sto opp tok på joggetøy, og tok med meg??? ut. Jogging er jo ikke helt min greie, men jeg halset etter det jeg klarte, med noen stopp. Men mamma var ganske grei så hun slet meg ikke helt ut. Er ikk så godt trent etter sommer på pensjonat og en hektisk vår med saktegående bror. Men så fikk jeg bade og det var deilig. Velet i Alkeveien ordnet strand på Ternevig sida og den sjekket vi ut. Var fint der. Og varmt i vannet så mamma badet også. Da koste vi soss skikkelig. Så var det hjem å tørke opp. Peder jobber 06-18 i helga og pappa var på Bouvet Ocean Race. Mamma forsvant tidlig på ettermiddagen da hun skulle på russetreff. Dte var visst vedlig koselig, hun kom i alle fall ikke hjem før kvart på fire om morgenen. Og søndag var hun ganske så slakk vil jeg si, treg stå opp og ellers sløv, helt til hun fabt frem joggetøyet igjen.  Hva nå? Joda jeg fikk være med, men vi gikk mer enn vi jogga i det minste, men vi gikk lengre enn langt. I alle fall lengre enn jeg pleier. Helt til Myren gård gikk vi og løp. Det var ikke mer enn 5 km sier mamma, men husk p åat jeg jogga lørdag også og jer er jo ikke så ung lenger. Men vi kom np frem til slutt. Jeg var litt bekymra for at jeg måtte gå hjem igjen også, men helidgvis bilen var på Myren Gård. Så hentet vi pappa utenfor hans jobb for nå var han også kommet hjem. Så hadde vi en hyggelig og avslappende kveld. I dag tok vi turfri. Mamma og pappa har fyllt opp bilen min med søppel i garasjen. I morgen skal ene bilen på verksted og så er det søppeltømming. Mamma pleier få sånne rydde anfall om høsten.
21.08.11 Madelen et hyggelig bekjentskap
|
|
|
|
Kom igjen Odin , vi snur oss når mamma sier smil!
|
|
|
I dag fikk jeg hyggelig besøk. Madelen er 16 mnd. Sist hun var her i desember syntes jeg faktisk hun var litt skummel, nå var hun bare artig, og ikke var hun redd for meg heller. Og så var vi like fotogene begge to:) Nå er ikke jeg så flink med Duplo men jeg lå ved siden av og fortalte hvordan hun kunne gjøre det, men vet ikke helt om hun skjønte det, eller vi vandret rundt i huset. Det eneste var at hun syntes kanskje jeg hadde litt dårlig ånde når jeg pustet henne rett i ansiktet. Det var flere på middag i dag også, Monica, Stian, Hege, Kristian og mormor. Ganske så hyggelig. Og siden jeg har blitt alene hund får slipper jeg å ligge oppe når det kommer besøk, hvis ikke noen er veeldig redde for meg da. Oscar var alltid så masete og litt halvvill så da ble vi alltid lempet opp. Jeg bråkte jo også mer før når det kom noen. Trenger jo ikke det nå siden jeg alltid får kos først. Det er ikke noen kø lenger. Jeg er jo blitt så snill og bjeffer mye mindre sier mamma. Er så grei atte. Siden jeg var på Evje og fikk SOR så har jeg rukket en vanntrening på Hagelandsvannet. Det var den 12 på mammas fødselsdag. Jeg var litt for opptatt av alt det artige på land så mamma fant ut at det var et stykke til VP1 for oss. Jeg og pappa synes jo egentlig at det holder at mamma figurerer i sånne konkurranser, men hun kan jo alltid få prøve å trene meg. I morgen er det visst påan igjen hører jeg rykter om. Mamma sa hun ikke rakk det, men de har visst flyttet tid og sted. Møvig kl 18 er lettere enn vestover kl 17. Det er mye kø fra byen sier mamma. Utover vanntreningen på mammas bursdag så har vi feiret Peders 18 års dag. Mamma og pappas sølvbrylupp, 25 år det er leeenge det, og i dag har Nikolai 22-årsdag, men han er i Oslo. På Onsdag var jeg med mamma og mormor og handlet og plukket plommer. Synes jeg får være med på mer etter jeg ble alene og det kan jeg like. Alltid koselig å besøke mormor, har egen vannskål der til og med. Og det er alltid noe i kjøleskapet jeg kan få. Plommer likte jeg ikke, men pytt. Ellers har jo Peder fått lapen så han kjører bare rundt og rundt når han ikke er på jobb. Mulig han burde huske å mate Heidi oftere for i dag kom han inn med fugl han hadde fanget. Det var masse fjær på rommet til Peder . Glad jeg kan si i fra at nå vil jeg ha mat, synes synd på fuglene, de skal jo fly ikke spises.
25.07.11 SOR Odin
Det er triste tider her i Norge, Det som skjedde fredag kommer vi aldri til å glemme, masse døde flotte mennesker bare fordi en gal man går beserk, heldigvis sier mamma fikk han ikke kjøre showet sitt fra fengslingsmøtet da de lukket dørene. Han fortjener ikke taletid. Men bortsett for alt det leie på tv for tiden så var det godt å komme hjem. Jeg hadde det fint på hundepensjonatet, men det er nå en gang slik at borte bra, men hjemme best. Det var litt rart da mamma kom. Jeg så henne ikke først, men jeg kjente lukta og da ble jeg kjempeglad. Peder var også der og så ble Heidi og jeg med hjem. Oscar kunne jo ikke bli med siden han er død. Vi kjørte hjem og mamma og jeg begynte å forberede oss til lørdagen innimellom nyhetene. Jeg skulle jo egentlig vært på vannkurs i juni, men det ble det ikke noe av fordi det ble så hektisk her hjemme samtidig som sårene mine etter siste svulstfjerning ikke var helt grodd. Men så tenkte vi at det hadde jo vært kjekt å ta SOR, spesielt nå siden Oscar var død og det ikke var noen SOR hund i familien. Også liker mamma å ha det på stell. I vår familie skal alle de hundene de har ha SOR, og de har jo og har hatt bare meg og Oscar så så vanskelig skulle jo ikke det være å oppfylle. Mamma var jo litt i tvil da om jeg skulle klare det siden jeg ikke har reddet noen. At jeg kan svømme vet hun jo. Vi sto opp tidlig, børstet og klippet negler og pyntet på så jeg skulle ta meg pent ut før jeg hoppet i vannet. Vannselen fikk jeg også på. Og SOR-en gikk kjempebra den. Mamma og jeg er jo ett flott par Mamma bl litt kald utover dagen. Overgangen fra 3mm våtdrakt i 30 graders vann i Sør-Kina havet eller Fillipinerhavet som de kaller det på Filippinene. Men det gikk greit og vi fikk SOR sløyfe og masse premier. Bilen var våt, jeg var våt men vi tørket oss da vi kom hjem. Men jeg er jo litt utrent for tida og det var så delilig å være hjemme at i går bare sov jeg og koste jeg meg hjemme. I dag jobbet jeg litt som SOR-hund. Naboen har svømmebasseng inne hvor de badet i dag. Så da satt jeg på vakt oppe på terrassen vår i tilfelle noen skulle få problemer. Tenk om heg hadde vært ved Utøya fredag, da kunne jeg kanskje svømt ut og hentet noen som svømmerømte fra Utøya. Men det var masse flotte folk der som dro ut i båter og reddet de de kunne, Norske redningshunder har jobbet masse med å prøve finne overlevende eller de som dessverre ikkeoverlevde. Røde Kors jobber masse så egentlig tror de klarer seg godt uten meg. Dessuten vet jeg at Inger Marie som er ekte Leonbergerdame var på jobb på AMK den dagen og hun har lang erfaring og er kjempeflink og alle de andre helsevesnene også har gjort kjempeinnsats. Det jeg av og til lurer litt på, men har ikke helt kommet på å spørre mamma om er hvordan et sånt helsevesen ser ut? Nikolai var på Ullevål og gav blod siden han er blodgiver og har sånn O Rh neg blod,og det kan alle få så da hjalp han litt i alle fall. Ellers er vi så heldige at vi ikke kjenner noen godt som var der, men alle som har barn som mamma sier kan skjønne litt i alle fall hvordan det er å miste sine egne barn. Dessuten har de som har overlevd opplevd skrekkelige ting. Så mange har en tøff tid foran seg, får jo håpe de har en hund eller annet dyr for pelsterapi hjelper mot mye.
04.07.11 Heidi og Jeg(Odin) på kennel.
Mamma, pappa og Peder er i Filippinene, Nikolai i Oslo og Thomas i Oslo/Lillehammer, men siden ting skjer her jeg er har de folka jeg bor hos vært så greie å låne meg Pc-en så jeg kan oppdatere. Vi er jo ikke så flinke til det lenger enda litt har der jo skjedd siden 8 mai. Men jeg får begynne med det siste først. forrige søndag kom Oscar, Heidi og jeg til Finsland for å bo på hundepensjonat. Heidi kom i eget kattehus. Oscar og jeg fikk dobbeltrom med stor uteplass. Litt spooky syntes nå jeg da det var mye hunder som ønsket oss høylytt velkommen. Men de hadde egne rom så da var det greit. Oscar har begynt å bli gammel hund i det siste, så gammel at jeg bare er snill med ham hele tiden. Flott plass på landet bor vi, med hest med føll, det føllet er mindre enn oss. Men så fredag morgen lå bare Oscar heeelt helt stille og var helt helt død. Merkelig, Hadde ikke merket noe jeg. Så kom de greie folka som vi bor hos og så at han var død. Så lot de oss være alene så jeg kunne ta pent farvel med Oscar og slik at de visste at jeg visste at han er helt død. Det skjønte jeg jo, men det var veldig godt å kjenne lukta hans enda en stund. Så ringte de mamma i Manila og fortalte hva som var skjedd og ble enige om at Oscar skulle få lov å bli begravet her på landet. Det passer jo egentlig godt når det først skulle skje siden faren til Oscar er her fra Finsland, så halve Oscar er Finslending. Så nå må jeg være her uten Oscar de siste ukene, men det skal gå bra. Jeg er jo tross alt stor gutt og må fikse det. Litt trist at jeg ikke kan trøste mamma og pappa som er langt vekke da så de får klare seg selv på ferie, så får jeg trøste dem når de kommer hjem. Dvs pappa kommer jo ikke hjem på enda noen uker, men jeg kan trøste mamma i mens. Den eneste som muligens ser nye muligheter er Heidi. Vi to kan nok bli gode venner. Jeg får komme helt inn på rommet til Peder og snuse på ham inntil Heidi hopper ut vindu. Oscar var mer brå i bevegelsene og da skvatt han saskt unna. Vi får se. Er jo godt jeg ikke er helt alenedyr heretter. Før vi dro på hundepensjonat har det i grunn vært en ganske travel vår. Egentlig skulle jeg og pappa vært på vannkurs å Evje, med mamma som figurant. Men så datt mormor og brakk ankelen og var ganske pjusk. Ikke helt ung hun heller, snart 87 år er hun. Så da ble det til at mamma var mye der og måtte fikse ting. Mamma var på mye møter i Oslo i tillegg med jobben og så skulle vi ha vårt og da var dagene over. I tillegg har de vært i brylupp i Oslo da kusine Hege giftet seg. Hunder pleier visst ikke være med i brylupp heller, men da passet Farmor og Farfar oss. I tillegg til at det ble hektisk før vannkurset så fjernet jeg flere kuler og det skjedde litt for sent pluss at jeg fikk litt betennelse i ett par av sårene slik at de var ikke skikkelig grodd før vannkurset. Men mamma kunne jo egentlig tenkt seg at jeg også tar SOR, men mulig hun tar meg med til Evje når hun skal være figurant 23 juli og prøver. Så veterinæren var vi innom noen ganger i vår også. Det vil si Paul hadde glemt ene gangen at jeg skulle komme, og da pappa og jeg kom ble han litt forvirret og lurte på hvorfor han kom? Pappa svarte jo som snat var at " han skal jo fjerne kulene" Hmmm, skulle han kastreres spurte Paul? NEEEEI. IIIK. Men han spurte ikke flere ganger om det. Og jeg fikk fjernet SVULSTENE mine på ryggen i stede. Oscar fikk nye medisiner for det vonde kneet sitt og de funket bra, men han ble mer og mer skranten i løpet av siste måneden, rett og slett gammel. En gang på tur la han seg ned og måtte hvile før han gikk sakte hjem, og det kunne tyde på at hjertet ikke var helt optimalt. Så hadde han en ukes tid han ikke spiste noe særlig, men begynte med det igjen. Så akkurat da vi dro til Hundepensjonatet var han seg selv om en gammel, men så var han altså ferdiglevd.
Tispebesøk og Vannsele
|
|
|
|
Drit i vannselen og Oscar, her er jo jeg!
|
|
|
Oscar og jeg har slappet heeelt av når det gjelder utstilling, men ble litt betenkt før i uka, for da ringte Liv til mamma og de snakket om utstilling, iiik. Det var like før jeg satt Norgesrekord i høydehopp for Leonbergere, ikke fordi mamma snakket med Liv, men feieren kom. Rett utenfor døra til hundegården kom det er fremmed mann og satt opp en stige og begynte å klatre. Jeg prøvde å hoppe etter og jage ham. Brølte kraftig, men hjalp ingenting. Mulig han ikke ble så skremt siden jeg var inne og han ute og døra var lukket? I stedet kastet mamma oss på et annet rom og så slapp hun inn fyren i tillegg. Makan! Men de hadde visst en avtale, hun kunne jo sagt det da. Jeg har tross alt avtale med pappa om å jage alle fremmede mannfolk. UUps, glemte visst det på onsdag, men han som kom da så så snill ut. Tilbake til utstilling. Fredag kveld kom Liv og ei som heter Ann Kristin med to tisper, og vi begynte ane ugler mosen. Ikke fikk vi lov å leke med dem heller, siden de skulle på utstilling og måtte være pene. Eller at mamma kanskje var redd for at Oscar og jeg skulle sloss om dem, men mamma, det var jo en til hver av oss. Dustedame. Men i alle fall så lå vi oppe på hemsen og suglet. De lukta godt. Liv lukta også veldig godt, men det er var Grappa som er hjemme som har løpetid. Hyggelig å hilse på Liv igjen. Da jeg var liten likte jeg dårlig at hun gikk med pels, Jeg er i mot dyrepels som klær, så da var jeg litt amper, men det hjalp, hun hadde ikke pels på nå. Var bare hyggelig. Og så kom lørdagen og de skulle på utstilling. Oscar haltet litt på forbenet også så være sikker og jeg slikket værre på den sprukne svulsten min. Og det virket , vi slapp å bli med!! Stakkars Kasper til Gudrun, han blir ofte nr to eller akkurat bak certhunden, og han mangler ett cert for å bli Champion. Kasper er nevøen til Oscar og halvnevøen min. Og i går prøvde de ny taktikk, Liv skulle stille. De vant åpen klasse, men der har de vært mange ganger før. At Kasper også merket godt at Liv luktet løpetispe kunne blitt litt pinlig, men det gikk bra. Og Kasper løp og sto som en gud. Og ble nr 2!!! etter en Championhund og vi trodde det var i boks, men dengang ei. Den hunden som vant hadde alle bokstavene i tittelalfabetet untatt N. Så da fikk han sitt norske championat. Og Kasper mangler fortsatt sitt. Glad vi slipper det stresset. Mamma luktet både valp og annet godt da hun kom hjem. Hun hadde hilst på Ask, broren til Azlan som var innom her med Kari i forrige uke. Jeg kan styre meg for valper, men Oscar elsker dem. (Selv etter han måtte oppdra meg:) ) Men siden mamma traff Hilde og Bjørnar fikk hun også vannselen som hun bestilte i fjor høst. Det var en skikkelig flott sele som kan brukes både til vanns og til lands. Man kan ta av redningsringene. Og så trengte man ikke IQ test for å få den på og den passet. Det var til og med mer å gå på. Stilig. Nå må de visst snart i vannet, mamma syntes det er kaaaldt enda, men vi kan jo duppe oss. Vi bryr oss ikke om kuler og gikta da??
21.04.11 Påskeferie!
|
|
|
|
Æ blir her hos Peder, har det så greit atte!
|
|
|
Nå er det fullt hus og kjempekoselig. Nikolai og Thomas er hjemme. Pappa også Og så får Nikolai koselig besøk og jeg har sluttet helt å bjeffe på folk som kommer. Mamma har glemt å kjøpe B-vitamin så jeg kan av og til være litt småsur, men jevnt over er humøret på topp. Eneste dumme er at den ene kulen min som veterinæren var helt sikker på var en gammelmannsvorte Hmpf, gammel jeg? sprakk her en dag og ser i grunn ut som de andre kulene mine inni. Men vi får se om den gror, ikke så gøy å bli kutta i hele tiden. Mister jo helt draget på damene når jeg ser ut som et lappeteppe Mamma irriterer seg litt over at hun ikke var mer påståelig og ville fjerne den også. Ellers har pappa vært i Manila og kommet til bake. Er hjemme i påska og reiser tirdag. Mens han var borte sist fikk vi jo katt (skikkelig søt se bildet, han storkoser seg hos Peder). Så syntes Peder det var tungvint å bo oppe med katten og flyttet ned. Litt lurt siden katten var redd for oss og klorte godt når den skulle inn ytterdøra. Det fikk pappa erfare her en gang da mamma åpna ytterdøra da pappa skulle inn med den i stedet for å slippe den inn vinduet. Det ble klor og bit. Men nå har den nesten vært inne i stua og vi lå helt stille. Så plutselig en dag tør den hilse på oss. Den ligger stille når vi er inne på rommet, men mamma har bestemt at den må heller komme ut til oss enn at vi skal inn til den. Et fristed må den ha sier mamma. Siden Peder flyttet ned flyttet mamma inn på Peders gamle rom og vi fikk ikke være med. Har hørt at mange andre hunder ikke får sove på soverommet hos eierene, men trodde ikke det skulle skje oss. Men jeg var kjempeflink, men Oscar pep to timer første natta og så en time neste. Men så roet han seg. Men han prøvde seg igjen da pappa kom hjem. Pappa flyttet også inn på det rommet. Jeg tenkte jo at han ville sove sammen med oss i alle fall. Han er jo ikke alergisk. Og når jeg tenker på det har han igrunn vært forkjøla siden han kom hjem. Tror han er allergisk mot for rene rom. Male har de også begynt med her. Maler viduskarmer og lister. De har jo bare bodd her i 9 år så det er jo på tide å gjøre huset ferdig. Så ble de litt stressa her i går da det kom brev om at de må velge kjøkken og masse annet rart i leiligheten i byen enda det er to år til den er ferdig. Men de begynne finne ut hvordan de vil ha det, uten at vi i grunn har vært så veldig kosnulenter. Men de fant ut at det var lurt med flis på kjøkkenet siden de ikke har vaskerom å sette vannskåla vår på. Og så sier de at jeg må lære meg av med å bjeffe når noen går forbi, hvis ikke må pappa ta meg med på jobb. Gjett om jeg skal bjeffe, hørte nok den. Oscar blir helt sikkert glad for å flytte for da får vi heis. Han sliter med kneet sitt, og mamma syntes det er litt uvant og rart at han henger bak i båndet enn at han drar mamma bortover som han gjorde før. Ække bare å bli gammel. Det jeg ikke skjønner helt er at de av og til snakker litt sånn at hvis Oscar flytter til byen, men jeg kan jo ikke skjønne alt heller. På tirsdag hadde vi det litt morsom. Mamma hadde vært ute og handlet med mormor (som har like dårlige knær som Oscar.) Mamma kom hjem og hun og pappa bar inn varer. Ryddet bort og satt seg i sofaen. Etter en stund hørte hun et dunk ute på terrassen, og stusset litt. Sikkert bare katten sier pappa. Hmm, tenkte mamma. Etter enda en god stund hører hun Oscar pipe forsiktig, men det pleier han jo av og til hvis jeg ligger i veien eller han kjeder seg eller et eller annet (Jeg er veldig flink til å flytte meg når han piper, i alle fall hvis jeg er i godt humør) Så fortsatte pipinga i det fjerne, og mamma begynte titte bak sofaen for å se hvorfor han pep og hvor han var. Så kom hun til å se ut døra til terrassen, og der ute i mørket satt Oscar og pep så høflig fordi han ville inne. Litt annen stil enn når han skraper på døra og bjeffer som om han har vært alene ute i mange timer når han vil inn fra hundegården. De skjønner ikke helt hvordan han kom ut, men da de ikke fant noen hull i hundegården og portene var lukket. Teorien ble at han gikk ut døra da de bar inn varene. Men han kom jo hjem igjen og har sikkert ikke vært så langt av gårde. Har ikke fått noen klager fra naboene i alle fall. Luringen, og ikke tok han meg med heller. Ellers koser vi oss ute på terrassen i finværet om dagene. Deilig med vår, selv om det allerde er litt varmt i sola for oss. Mamma kunne tenkt seg noe mer varme, de ble så bortskjemt forrige helg. Men vi nyter våren i skyggen, og koser oss med at hele flokken er samlet.
26.03.11 Hvem har flyttet inn på rommet til Peder??
Dørene lukkes og Peder forsvinner opp med noe som ligner et bur, men det var veldig lite. Vi kan fornemme at det er noen der oppe, men vi har ikke sett noe til det nye familiemedlemmet enda. Mulig det tar litt tid. Rolf på jobben til mamma sa noe lurt. Når endelig katten slipper ut av huset. Må jo være inne en stund så han skjønner hvor han bor. Men hvis han da tror at vi er kjempespooky så kommer han jo ikke hjem igjen. Best vi skrur på avstandssjarmen. HAn har riktige farger i alle fall. Har ikke fått noe navn, men Rolf kaltre ham med rette Brannmesteren og det kunne jo passe. Det kan fort gå godt.
21.03.11 etter veterinærbesøk: Lappeteppe
Jeg er jo glad for at jeg ikke er utstillingshund. Det er nesten så jeg fryser på ryggen for tida, men det gror visst ut igjen. Var noen timer hos veterinær mandag Skikkelig ørebetennelse har jeg også, så nå er det mye sår og medisiner. Var ganske groggy mandag. Men mamma og Oscar forsvant ut så jeg kunne slappe av skikkelig. Hadde også ett par timer å komme meg i bilen mens jeg ventet på at mamma kom hjem fra jobb. Ocar og mamma pakket sekken og dro til Flekkerøya på tur. Det vil si først fyllte mamma frysen med mat. Det kom en pall med pølser. Det liker vi. Pappa reiste til Manila og Peder sov etter jobb, så det var ikke så mye bærehjelp å få. Men altså på Flekkerøya gikk mamma og Oscar sammen med maaange hunder. Mest tisper. OScar oppførte seg helt eksemplarisk. Han syntes det var kjempehyggelig å hilse på Oso igjen. Han er blitt fem mnd og syntes ikke OScar var skummel lenger nå. Det var 10 hunder med eiere, men ikke lett å kjenne igjen folk i mørket.
Ikke rart jeg må til veterinæren.
Beklager sterke bilder, men jeg syntes jo jeg må vise hvordan det var fatt forrige helg. Men jeg skal kjapt gå videre til resultatet etterpå.
19.03.11 Våren er kommet
Er ikke ofte jeg er her og oppdaterer, FB har overtatt en god del av hverdagens småting og så skjer det ikke så veldig mye spennende sånn i det daglige. Det har vært vinter og kaldt og vi har gått turer i nærområdet, og lørdager i byen pappa og jeg. Oscar er litt gammelgutt og drar ikke like mye som før. Av og til vil han nesten ha litt liggepause på tur. Men i dag var vi tur- retur Rossevann og det gikk fint det for Oscar om enn ikke i samme stil som før. Nå var han jo halvvill og trekkhund Finnmarksløpet verdig i sine yngre dager så det betyr ikke at det går så veldig sent med ham. Men han var tydelig sliten da han kom hjem. Vi ble blåst og mamma barberte kulene mine. Jeg har en noe overproduksjon av vev i hårfolliklene mine som da blir til svulster. Det er jo egentlig kreft da, men det høres liksom så alvorlig ut og det er det ikke. Svulstene holder seg i huden. Men nå var det en som ikke holdt seg under huden. Huden hadde liksom ikke plass til mer så den sprakk. Det ser ikke elegant ut skal jeg si dere. Til og med i lunsjen på jobb til mamma syntes kollegaene det hørtes ekkelt ut, og hun jobber jo i grunn på patologen så de har sett litt av hvert. Men dette vil jo ikke gro, så i morgen skal vi kutte den vekk. Da har mamma barbert ett par andre kuler som også er ganske store så kan vi ta dem i samme slengen. Hurra! Godt pappa reiser så jeg slipper vise meg på Markens på noen uker.  Ellers har vi det veldig fint. Oscar og jeg er perlevenner og inntar våre måltider, turliv og slaraffenliv i fred og fordragelighet. Mamma er litt misunnelig på Hilde Bjelland og Kari for de får valp etter Charg fra uka. Dvs hun er ikke helt misunnelig på Hilde, Bjørnar Storm og Morten Minstemann utover det da Morten har fått beinkreft. Det er ikke noe grei kreft og Morten er ikke veldig gammel. Men han klarer seg greit foreløpig. Smertestillende hjelper godt. Mamma tenkte jo litt her at siden pappa reiser og blir borte i tre uker, hjemme to uker, borte to uker så kunne hun jo bare låne vekk valpen i to uker så ville den være så inngrodd at han ikke kunne kaste den ut når han oppdager den i midten av mai. Men det er litt feigt å gjøre det sånn. Dessuten er det ikke bare pappa som stopper ny valp. De er egentlig enige. Mamma er enig i fornuften, men av og til er hun ikke enig i følelsene. Men sånne damer er ikke så enkle å forstå seg på. Men det blir ikke noen valp her i huset i alle fall, og det er vi gamlegutta egentlig også godt fornøyd med. Hørtes ganske stress ut spør du meg. Vi har jo passa et par sånne valper for noen år siden og da var jo vi mye yngre og da var det stress. Dessuten har mamma og pappa tenkt å flytte til byen om to- tre år og da er det jo litt stress med så mange av oss og kanskje naboene også ville syntes det var litt i overkant med tre av oss. Oscar og jeg har jo tross alt tenkt å leve evig, i alle fall bli verdens eldste leonbergere før vi går over til andre siden. Da kan det jo være greit med heis de siste årene. Oscar syntes trappa opp til huset var mer enn lang nok i dag etter turen. Litt dumt at vi var på lengre tur i dag da Flekkerøy hund og kaffi skulle gå tur i morra. Dessuten er Thomas hjemme på helgebesøk og da må vi bare være hjemme i de øyeblikkene han også er det. Vi har i grunn ikke vært med dem på tur enda, men gruppa begynte forrige mandag så den har ikke vart så lenge. Mamma sier hun må kjøpe ordentlig termos først . Men det ser ut som en trivelig gjeng så vi skal nok får terrosisert dem etter hvert. Sånn utenom hundelivet så var mamma, pappa og Peder i Stavanger og fulgte med da Thomas var med i Norgescup for kokkelærlinger. Der fikk Thomas og Marianne sølv. Det var jo kjempebra. De ville helt sikketrt helst ha vunnet, men kan ikke klage på sølv. Etter de vant Oslo cup i fjor høst fikk de være med å se på Bocuse d'or i Lyon som er verdensmesterskap for kokker. På mandag skal Thomas være med på God morgen Norge på TV2. Så han er litt sånn kjendis da kanskje. Til sommeren har mamma og Peder tenkt å besøke pappa i Manila og dra på ferie til Boracay. Det kan se ut som om vi må kennel da siden Thomas skal begynne å jobbe på Lillehammer og Nikolai truer med sommerjobb i Oslo. Men vi skal nok klare det en stund .Vi hadde det helt greit sist da vi var på kennel så selv om borte bra, hjemme best så fikser vi nok det.
06.01.11 Sprek sprekere sprekest!
Vel overstått jul og godt nytt år. Akkaurat for øyeblikket er det kjempeflott vintervær ute. Det var så fint og endelig ikke så glatt så Oscar og jeg syntes i grunn trav var en grei gangart. Pappa har så lange bein at han kan gå raskt, men Oscar traver enda raskere enn meg så mamma måtte jogge ved siden av, var visst ikke akkurat det hun hadde tenkt. Det har vært kjempeglatt noen dager, men det forhindret ikke Oscar i å leke med Bjarte. Første gang vi traff Bjarte på tur syntes han vi var litt skumle, og det syntes han litt denne gangen også en bitte liten stund. Men så fant han ut at Oscar var en veldig grei fyr og da tok det helt av. Men det var fryktelig glatt, men det gikk bra. Oscar har vært i lekehumør siden noe mamma og pappa ikke syntes er så kult. Nikolai og Thomas var hjemme i jula og det var kjempekos, men vi blir litt rastløse med en gang de drar siden vi er vant med mye kos og oppmerksomhet (fordi vi fortjener det) Det var mye forskjellig besøk her også. Det har det vært de to siste morgenene også da det har vært kø på veien. I går kom Hilde Oline, hun syntes vi er så kjempesøte og så får vi nesten lov å rundslikke henne. I dga hadde hun med seg mannen også. Han skvatt litt hver gang vi nærmet oss. Han syntes vi er så stooore. Vi har vært litt dårlige til å spise i det siste og endelig skjønte mamma hva som skulle til. Vi har spist hver for oss en god stund siden den tiden vi innimellom var litt uvenner. Men i dag satt mamma begge matskålene og oss i hundegården. Da gikk det unna. Mye gøyere med spisekonkurranse.  . Utover det har pappa ogsp hatt bursdag, det er på dagen 8 år etter at de hentet Oscar. Det er bare en mnd eller så til min fødselsdag så her går det unna. Ellers har vi vært innom noen av sidene her og oppdatert slik at opplysningene er mer i tråd med virkeligheten akkurat nå.
|
|
|
|
|
|